Uttalelse om ny salmebok for Den norske kirke

Norsk hymnologisk forening følger med stor interesse arbeidet med den nye salmeboken for Den norske kirke. I den forbindelse vil NHF gi følgende generelle uttalelse:

• NHF støtter prinsippet om en stamsalmebok og et tilleggshefte, slik situasjonen var i tiden 1973-1985 og fra 1997 til i dag. Stamsalmeboken bør inneholde det salmestoffet som over tid har vist slitestyrke og som opprettholder forbindelsen med den syngende kirke gjennom tidene. Den må også inneholde de salmer og sanger som forutsettes av de liturgiske ordningene. Stamsalmeboken bør ha en relativt lang levetid. Ved hyppige og radikale endringer av salmeboken vil man kun oppnå å gjøre brede lag av kirkens medlemmer ytterligere fremmed for salmeskatten. Tilleggsheftet kan ha et mer tidsaktuelt og eksperimenterende preg. Det forutsettes å bli skiftet ut oftere enn stamsalmeboken. Autorisasjon av salmeboken er et sunt prinsipp for å sikre salmenes kvalitet teologisk, språklig/poetisk og musikalsk.
• Salmebokens språk skal i all hovedsak være norsk. Påvirkningen fra engelskspråklig populærkultur er i dag meget sterk samtidig med at norsk allsang har forsvunnet fra mange sosiale sammenhenger. Salmenes språk kan i noe større grad enn tilfellet er i Norsk Salmebok avspeile den tiden de ble til i. Kravet om inkluderende språk kan anvendes på mellommenneskelige forhold i nyere salmer når det ikke medfører vesentlige inngrep i det poetiske.
• Salmer bør ikke forkortes dersom dette skader den indre sammenheng i teksten eller forringer den poetiske kvaliteten.
• Salmeboken kan være konfesjonell og samtidig ekumenisk. Vi tror felleskirkelig salmesang fremmer arbeidet for kirkens enhet. Ved fastsettelsen av salmenes og melodienes form bør det derfor i rimelig grad tas hensyn til andre kirkers og forsamlingers sang-/salmebøker.
• Forholdet mellom salmer på bokmål og nynorsk bør ikke bestemmes prosentvis. Det er ikke et mål i seg selv å beholde forholdet 60 til 40, men å beholde de beste salmene uansett målform og de beste variantene av dublettsalmene. Antall dubletter kan med fordel reduseres. Den liturgiske praksis viser at bokmålsmenigheter gjerne synger salmer på nynorsk og omvendt.
• Melodiene skal være sangbare og beregnet på fellessang. De bør avspeile de ulike tradisjoner som har gitt sine bidrag til den rike arv vi har å forvalte på kirkesangens område. I en salmebok med over 800 tekster (som Norsk Salmebok) er det imidlertid ikke tjenlig at alle salmer har sin egen melodi. Av hensyn til melodienes identitet oppfordres det til stor tilbakeholdenhet med hensyn til språklig revisjon av salmenes initium (første linje).
• Den unisone sang er menighetens primære uttrykksform. Salmeboken trenger derfor bare unntaksvis å gjengi flerstemmige satser.
• Koralboken er primært organistens bok. Den bør følge de samme prinsipper som ble lagt til grunn for Norsk Koralbok. Dette innebærer at hver melodi forsynes med én normalsats av instrumental type, enten komponistens originalsats eller en sats som stilistisk ligger tett opp til melodiens stil. Til forskjell fra Norsk Koralbok bør den nye koralboken forsynes med fullstendige tekster slik at organisten/kantoren lettere kan fylle sin funksjon som menighetens sangleder.
• Ved innføringen av Norsk Salmebok og Norsk Koralbok i 1985/1986 ble det foretatt en betydelig senkning av melodienes tonehøyde. Erfaring viser at fellessang ikke vinner på å legges for dypt. Tonehøyden bør derfor ikke på generelt grunnlag senkes ytterligere. Det kan likevel være rom for individuelle justeringer av tonehøyden, opp eller ned, avhengig av melodiens karakter og omfang.

På vegne av styret for Norsk hymnologisk forening,
førsteamanuensis, dr. philos. Stig Wernø Holter.