Hva er sakral dans?

Kantor Emma-Elze Bongers i Ås prestegjeld på Toten, har i mange år arbeidet med dans i gudstjenesten. Hun er nå i gang med å skrive en oversikt over den sakrale dansens historie og dens utbredelse i Norge. Her følger en kort orientering om sakral dans.
 
”Hva danset dere i kirken i går?” Dette er ennå ikke et vanlig spørsmål på mandag morgen, men det er et spørsmål med fremtid! For det skjer faktisk en hel del som har med dans å gjøre rundt om i norske kirker. Og dermed går vi inn i en svært gammel tradisjon, for det har vært danset i kirken i nesten alle de to tusen årene den har eksistert. Det til tross for mange protester og forbud. I utgangspunktet kunne en nesten si at liturgien i seg selv er en langsom dans: En prosesjon som beveger seg inn i kirken, presten som beveger seg i koret, snur seg fram og tilbake foran alteret, løfter armene, tegner et kors og velsigner menigheten. Det er en vakker koreografi å følge med i. Og menigheten, den beveger seg også, den reiser seg for å høre tekstlesningene, snur seg i benkene for å utveksle fredshilsen, går til alteret, kneler for å motta nattverden, går ut av kirkerommet og inn i det dagligdagse; alt sammen er bevegelser som trenger bevisstgjøring. Bevegelser som kan utvikles til dans. Det betyr ikke at de må bli dans i enhver gudstjeneste, men at det etter hvert kan bli like naturlig å ha en gruppe fordansere eller en solodanser med i liturgien som det nå er vanlig med forsangere eller en sangsolist. Det betyr heller ikke at alle må ta del i dansen, men at en skal kunne delta uten å få en følelse av å være iakttatt med forundring eller avvisning. Det skulle være like selvsagt å gå inn i kirken i prosesjon med noen enkle danseskritt og avslutte, for eksempel på kirkebakken, med en felles dans som understreker dagens tekst eller tema, som det nå er å synge en åpningssalme eller lytte til et orgelpostludium.
Dans kan være liturgi på lik linje med bønn, salmesang, lesninger, sakramenter, stillhet, musikk og tekstmeditasjon. Den liturgiske dansen kan uttrykke bønn, klage, lovprisning, takk, tilbedelse, glede, sorg, ekstase, hengivenhet. Alle liturgiske ledd kan uttrykkes på en bevisst kroppslig måte; gjennom gester, forskjellige måter å gå på, gjennom scenisk dans, sakral-, eller sirkeldans, eller korsform og liturgiske danser.
 
Emma-Elze Bongers