Hva er kirkemusikk?
 
Salme 95: Venite, exultemus Domino
^1. Kom, la oss juble for Herren og rope høyt for vår frelses klippe!
^2. La oss tre fram for ham med lovsang og hylle ham med sang og spill!
 
Det som i alminnelighet kalles kirkemusikk, og hva slags beskaffenhet og karakter kirkemusikk har, er veldig vekslende, og hver tid og tradisjon har sine meninger og skikker i dens utøvelse og beskrivelse. Kirkemusikkens kvaliteter og karakter er på ingen måte ensartet; de varierer fra det storartete til det banale. Det er derfor ingen lett oppgave å forklare med sikkerhet og nøyaktighet hva kirkemusikk er, og man vil heller ikke kunne unngå å tilføye egne subjektive tanker om hva kirkemusikk bør være. Noen forskere har funnet det hensiktsmessig å dele begrepet inn i flere underkategorier, som liturgisk musikk, gudstjenestemusikk, sakralmusikk og liknende. Dette kan være mer villedende enn forklarende da man kan tåkelegge begrepsproblematikken ved slike spesifiserende ord som i seg selv kan være vanskelige å forklare. Ifølge Stig Wernø Holter[1] finnes det fem definisjonsmuligheter når det gjelder å beskrive hva kirkemusikk er og hva det kan betyr for kirken.
 
Kirkemusikk er det som fremføres i kirker til enhver tid.
Denne beskrivelsen forteller ikke noe som helst om musikkens vesen og er derfor uten særlig mening.
 
Kirkemusikk er liturgisk musikk som fremføres ved spesifikke liturgiske handlinger av sakramental og sakrifisiell art og kan danne grunnlaget for et samspill innenfor liturgiens iboende spenningsfelter.
Denne definisjonen er for smal da mange større verk som ikke egner seg til liturgisk bruk, unektelig hører inn under begrepets rammer, for eksempel Bachs kantater og Ein Deutsches Requiem av Brahms.
 
Kirkemusikk kan defineres som sådan på grunn av tekstgrunnlaget.
Denne definisjonen utelukker mye musikk av komponister som J.S. Bach som er skrevet spesifikt for liturgisk bruk, men ikke har noe direkte tekstlig tilknytning.
 
Kirkemusikk er musikk skapt av kristne mennesker for kirkens formål og er intensjonsmessig egnet til bruk i kirken.
Dette betyr at verdslig musikk ikke skal klinge i kirken i det hele tatt, og at salmebøkene våre ville være sterkt begrenset når det gjelder det melodiske innholdet.
 
Kirkemusikk er musikk, både vokal og instrumental, tekstbasert eller abstrakt, som kan knyttes til eller assosieres med kirken, både utenfor og innenfor kirkens fysiske vegger.
Denne forklaringen gir rom for at mye som er blitt skapt på kristne premisser eller har hentet sin inspirasjon fra en kirkelig kontekst innenfra eller utenfor kirken, som for eksempel kristen populærmusikk eller åndelige viser, likevel kan fremføres i kirken, både som fellesskapsbyggende innslag og for andre formål.
 
Uansett hvordan man ønsker å definere kirkemusikk ønsker jeg å påpeke at begrepet kirkemusikk, hvis man ønsker å bruke det i det hele tatt, bør benyttes om musikk som egner seg for kirkerommet og kirkens budskap, og som tjener kirkens gjøremål og formål. I disse pluralistiske og lydforurensede tider er det viktig å minne om at kirken er himmelens port, og at den til enhver tid skal kunne være et hellig sted hvor man tilber Gud og fremmer Hans ære.  

---

[1] Stig Wernø Holter, Finnes det en kristen musikk? Noen glimt fra kirkemusikkens idéhistorie. På http://home.hib.no/ansatte/tto/KREL-web/TT/SWHolter.htm s.2. Lastet ned 11.08.04.