NHFs Høringsuttalelse om Salmebok 2008
Av David Scott Hamnes 11.des.2009
Norsk hymnologisk forenings høringsuttalelse om Salmebok 2008 kan leses herunder.
NHF har tidligere uttalt seg positivt om hovedprinsippene for den nye salmeboka (Vårt Land 31.8.2006). Vi mener likevel ikke at det haster med å revidere NoS, som bare er 24 år gammel og ennå ikke skikkelig innsunget. Utskiftingen av salmebøker i Den norske kirke har aldri gått så raskt unntatt den gang Guldbergs salmebok ble byttet ut med Evangelisk-kristelig salmebok i 1799. Det er i dag ingen presserende grunner til å skifte ut salmeboka. Språklig er for eksempel Salmebok 2008 på mange punkter mer tilbakeskuende enn NoS. Det er heller ikke slik at liturgireformen og en revisjon av salmeboka betinger hverandre gjensidig, jfr. nedenfor. Tvert imot kan det være en fordel å vente med salmeboka til vi ser hvordan den liturgiske praksis "setter seg". Tidspresset i revisjonsprosessen har vært for stort til å kunne ivareta de nødvendige kvalitetshensyn.
Generelt mener NHF at en for stor del av NoS er foreslått utelatt, mens en uforholdsmessig stor del av salmene i Salmer 1997 er foreslått videreført. Når relativt få salmer fra sistnevnte virkelig har vunnet innpass i menighetssangen, er det liten grunn til å tro at alt det nye stoffet i Salmebok 2008 vil få en bedre mottakelse. Kreativiteten har vært sterkere enn kvaliteten. En del av de utelatte nynorsksalmene er å foretrekke fremfor noen av de nye. Det er likevel en god del verdifullt stoff blant det nye, og dette bør få en sjanse. Men vi tror det beste av dette uansett vil finne veien inn i menighetssangen selv om salmebokrevisjonen blir skjøvet ut i tid. Det nye stoffet vil vinne på den finsiktingen som en naturlig seleksjon over tid innebærer.
Det virker heller ikke som prosessen har vært tilstrekkelig forankret i menighetene. Riktignok har man kunnet uttale seg underveis, men revisjonen er neppe kommet i stand på bakgrunn av et bredt ønske fra kirkens grunnplan. Det foreligger ingen grundig undersøkelse om dette, og den opprinnelige reformtanken (fra 2003) gjaldt høymesseliturgien. Salmeboka ble "dratt med" i 2005, nærmest litt tilfeldig. At behovet for nytt salmestoff ikke er påtrengende, viser også den relativt begrensede bruken tilleggsheftet Salmer 1997 har fått. Når det foreliggende salmebokforslaget ikke svarer til det man burde kunne forvente når kirkens salmebok skal fornyes, mener NHF at revisjonen bør legges på is. I stedet kunne man satse på et nytt tilleggshefte à la Salmer 1997. Vi minner om at det også er god anledning til ved behov å benytte andre sanger/salmer enn de som finnes i de offisielle salmebøkene.
NHFs konklusjon er at Salmebok 2008 ikke er et godt nok dokument for høring og for noe så viktig som ny salmebok for Den norske kirke. Vi frykter at en ny salmebok som den foreslåtte vil få om mulig en enda kortere levetid enn NoS – og en hard dom av ettertiden. I iveren etter fornying har man gått for langt, og ideen om en mangfoldig salmebok (samlebok!) har gått på bekostning av en klar kirkelig, liturgisk og teologisk profil. For noen er det kanskje tilsiktet, mens det etter vårt skjønn er uheldig, både for utenforstående og for kirken selv.
Spørsmål 1:
Den nye salmeboken skal utgis i to bind (en kjernesalmebok og en tilleggsbok, se HD s. 66ff bm & nn). Er dere enige i dette?
Svar: Enig
Kommentar: Tanken om en todeling er i prinsippet god.
Spørsmål 2a:
I høringsdokumentet er det redegjort for prinsippene for fordeling av salmene i bind I og bind II (s. 67 bm & s. 66f nn). Er dere enige i disse prinsippene?
Svar: Uenig
Spørsmål 2b:
Hvordan synes dere fordelingen faktisk har blitt i forhold til prinsippene
Svar: Dårlig
Kommentar: Hoveddelen ser ut til å bli uforholdsmessig stor og tillegget tilsvarende tynt. Mange av de salmene/sangene som foreslås i hoveddelen mangler den kvalitet og slitestyrke som må kreves av kirkens hovedsalmebok. Etter NHFs syn må disse enten utelates eller overføres til tillegget.
Spørsmål 3:
Salmebokforslaget har fått følgende undertittel: ”Til bruk i kirke og hjem” Dette programmet har påvirket salmebokforslagets profil, se HD s. 63 BM & NN. Hva mener dere om dette programmet/denne undertittelen?
Som program er det bra, men også Norsk Salmebok 1985 har innhold som gjør den egnet til bruk i hjemmet. Siden hele salmeboken er ”for kirke og hjem”, er det egentlig ingen grunn til å ha et eget avsnitt kalt ”Hjemmet”.
I tilknytning til dette avsnittet (25) er det samlet en stor gruppe salmer "Ved sengen". Det kan reises spørsmål om dette er hensiktsmessig i en bok hvor en ellers strever med å få plass nok, og om noen av dem heller kunne kanaliseres til småbarnsforeldre gjennom dåpsopplæringsprosjektet. "Ved sengen" høres også litt for privat ut. De sangene som beholdes, kan med fordel plasseres i avsnittet "Kveld".
Spørsmål 5a:
Salmeboken er strukturert med hovedkapitler og underavsnitt, med samme hovedgrep som i Norsk Salmebok: Et stort kirkeårskapittel etterfulgt av tematiske kapitler. Er dere enig i hovedtrekkene i denne inndelingsmåten?
Svar: Enig
Kommentar: Den største endringen er det nye hovedkapitel III "Mennesket i Guds verden", som er skjøvet inn mellom salmene som knytter seg til henholdsvis første og andre trosartikkel. Dette fører til at f.eks. fedrelandssalmer og bordvers kommer før de sentrale Kristus-salmene. Vi finner det mer naturlig at det foreslåtte kapitel III kommer etter kapitlet "Den Hellige Ånd og kirken".
Vedr. kirkeåret: Julen hadde mange salmer fra før, og har nå fått enda mange flere,
totalt 58 salmer. 18/19 nye er kommet til, mens 35 har overlevd fra NoS, som hadde 44. Fra Salmer 1997 er de fleste med, men noen får plass under Kristi åpenbaringsdag og Åpenbaringstiden. Julen har et sterkt grep både om folket og om salmedikterne. Men i Salmebok 2008 mener vi det er blitt for mange julesalmer og -sanger.
Spørsmål 5b:
Er det noen overskrifter på kapitler eller avsnitt dere mener burde vært utformet annerledes/hatt en annen ordlyd?
Avsnitt 10 "Påskeaften" bør gjennomgås. Her står Langfredagsaften (nedtagelsen av korset og gravleggingen) side om side med påskenattssalmer, bl. a. Farao-sangen, som definitivt hører påsketiden til.
Avsnitt 47 "Til alle folk" bør hete "Misjon".
Avsnitt 25.2 "Ved sengen" sløyfes. Det beste av innholdet her overføres til 26.2 "Kveld".
Avsnittet "Lydighet og etterfølgelse" i NoS er nå endret til 31 "Hengivelse og etterfølgelse". Det er neppe noen tilfeldighet. Det er et tegn i tiden at ’lydighet’ er blitt et fy-ord. Gudsbildet er i ferd med å endres. Språkbruken likeledes og dermed også antropologien og tenkningen angående det kristne liv. Forøvrig er 10 av de 26 i dette avsnittet i NoS utelatt.
Spørsmål 5c:
Finnes det avsnitt eller bruksområder som mangler?
En påfallende tendens er at botsalvoret og botstonen i salmeboken synes sterkt neddempet i forhold til tidligere. Det behøver ikke bety noe avgjørende at 14.6 "Bots- og bededag" er sterkt redusert i omfang. Kun 4 av 8 i NoS er videreført. NoS 239 "Når i vår største nød" er bebudet videreført i det ene registeret, men gjenfinnes ikke i totaloversikten. Man har kompensert ved å tilføre et par salmer fra andre emneområder i NoS. Dette er ikke alene egnet til å felle noen dom, særlig fordi mange har oppdaget at liturgien for Bots- og bededag henger igjen fra den tid man feiret den på en hverdag. Når vi nå feirer på siste søndag i oktober og sansen for at menighetens ukentlige hovedsamling skal være full messe, reduseres kanskje behovet noe. Men når en går videre og ser på hva som er forsvunnet fra NoS på "Bot og omvendelse" – 7 av 15, blir vi mer betenkt. Noe tilsvarende gjelder "Skriftemålet". Av 12 skriftemålssalmer i NoS er 8 borte. Denne tendensen svarer til et skifte i livsfølelsen både i kirken og kulturen. Og burde mane til ettertanke og bedre balansering.
Spørsmål 6:
Salmebokforslagets profil formes bl. a. av noen lett synlige sjangre som er nye i forhold til vår tidligere tradisjon. Hva tenker dere om å inkludere disse?
Spørsmål 6aa Spirituals (eks. H053)
Svar: Enig, for mange
Kommentar: Men noen er innholdsmessig uklare, og NHF ønsker ikke sanger med engelsk tekst.
Spørsmål 6ba:
Moderne lovsang (Praise songs, eks. H 196)
Svar: Uenig, for mange
Kommentar: Visse miljø har søkt å legge beslag på ordet lovsang, og sangene burde kalles noe annet, kanskje "Populærmusikalske åndelige sanger"? Vi vil karakterisere dem slik: Ofte korte enkle tekster (gjerne fremmedspråklige), refrengsanger med veksling solist/kor. Tekstlig og teologisk er en del av disse ikke spesielt gode, bl. a. ved at de legger ord i munnen på sangerne som de kanskje ikke kan innestå for. Andre av disse sangene har nesten ikke tekst, dvs. at man står i stampe på en setning eller to som gjentas. Musikalsk kan de plasseres i populærmusikalske sjangre, preget av rytmisk driv, slagverk og andre bandinstrumenter. Etter vårt skjønn skyldes lovsangskulturens popularitet primært musikken, den musikalske kroppskulturen, instrumentene og deres klang osv. Også denne sjangeren må ha en viss kvalitet dersom den skal ha plass i salmeboka. I høymessen er vi skeptiske til bruk av denne sjangeren fordi den bryter med den liturgisk-musikalske rammen. Til ulike ungdoms- og temagudstjenester har sjangeren sin oppgave som identitetsfaktor. Likevel stiller vi spørsmål ved bruk av høgt volum som gjør at tekst ikke høres i lydbildet (pluss at det er fare for hørselsskader!), gjenklangen av elektroniske instrumenter i en del kirkerom med lang etterklangstid og dyrking av solist/utøvere osv. framfor innhold og felles samsang.
I tillegg til den såkalte lovsangskulturen inneholder Salmebok 2008 mange sanger/viser i populærmusikalsk drakt, som f. eks. sanger av kjente artister og fra CD-plater. De kjennetegnes gjerne ved en rytmisk synkopert sangstil der ordene sjelden settes an på taktslaget, men før eller etter (f. eks. 218: "Så altfor månge tårer lot me renna" av Bjørn Eidsvåg). Når denne syngemåten skal nedtegnes, blir notebildet ganske komplisert, ofte med lange rekker av synkoper på forskjellige rytmiske nivå. Et slikt notebilde er ikke velegnet for melodilæring. Slike sanger læres best muntlig, ved herming, og for dem som er kjent med stilen går det greit. Men stilen er ikke godt egnet for fellessang. De populærmusikalske melodiene kan føre til passivisering av menigheten ved at sangen overlates til korgrupper/solister som mestrer å synge i denne offbeat-stilen. De hører ikke hjemme i ei salmebok for menighetens gudstjenestlige fellessang. Men sjangeren som sådan har utvilsomt en funksjon i ulike deler av kristent ungdomsarbeid, ved temagudstjenester o.l.
Spørsmål 6ea:
Eksempler fra vår allmenne diktning
Svar: Uenig
Dette dreier seg om dikt og sanger med et innhold som ikke står i motstrid til kristen tro, men der tilknytningen er utydelig, svakt artikulert eller innholdet og uttrykket er så allment at de ikke bør tilkjennes plass i en salmebok. Mange av forslagene stammer fra anerkjente diktere, og noen av diktene er blitt folkeeie. Det er med andre ord ikke den litterære kvalitet som her er problemet. Men en bør ikke etablere særkriterier for å få dem med. De må oppfylle de krav som ellers stilles for plass i salmeboken.
Salmeboken er først og sist menighetens rollehefte i kirkens gudstjenestefeiring og rommer det troende prestedømmes respons til Gud i klage og lovprisning, bønn og tilbedelse. Slik blir salmeboken en ressursbok også for meditasjon, refleksjon, innlevelse, aktualisering etc. Men dette er ikke salmebokens raison d’être. Salmebokutvalgets betegnelse ’samlebok’ er i og for seg tankevekkende, men må ikke bety at en søker å dekke behovet for en antologi med religiøse tekster av fri eller bunden art. Kriteriene som må gjelde, kan også felle enkelte tekster av Eyvind Skeie, Tore Thomassen, Ylva Eggehorn m. fl.
Det er med andre ord ikke nok å ha et navn som dikter. Det er heller ikke nok å ha et navn som salmedikter. Hver tekst med melodi må vurderes innholdsmessig opp mot salmens krav.
Det har vært reist tvil om enkelte dikts anvendelighet på grunn av de assosiasjoner som knytter seg til forfatteren. Dette gjelder spesielt kristendomskritikeren Arnulf Øverland, jfr. nr 186: "Snehvit er natten". Innholdsmessig er teksten meningsfull på nyttårsnatten. Normalt mener vi ikke slike argumenter ad hominem skal være utslagsgivende. Også andre diktere kan opp gjennom historien ha hatt et blandet rykte, uten at deres bidrag derved har vært diskvalifisert. Men i tilfellet Øverland, som står oss så nær i tid, vil det helt klart være å øve vold mot hans vilje og intensjon med diktet dersom det tas inn i salmeboka. Dette bør kirken respektere.
Spørsmål 7a:
Salmeboken skal gi mulighet til salmesang på begge målformer gjennom hele kirkeåret og ved alle anledninger. Hvordan synes dere dette er ivaretatt ved fordelingen bokmål/nynorsk?
Svar: Dårlig
Nynorskandelen er blitt for svak. En del av de nynorske salmene i NoS er for gode til å bli utelatt. Det gjelder spesielt Elias Blix. De er fremdeles kjært folkeeie rundt omkring i landet, ikke bare i nynorsk-områdene. Spesielt med tanke på poetisk kvalitet og sentralt kristent innhold er det et tap om så mange av disse skal kuttes ut. Både nynorsk- og bokmålsmenighetene vil bli fattigere uten dem.
Spørsmål 7b:
Finnes det kapitler/avsnitt hvor fordelingen ikke er tilfredsstillende?
Avsnitt 21: Forvalteransvar og ærefrykt for livet.
Avsnitt 49: Livets slutt og gravferd
Spørsmål 9:
Er det salmer dere savner i forslaget?
N 7 "Hvorledes skal jeg møte". Umistelig adventssalme!
N 9 "Opp, se dagen nå frembryter". Teologisk sentral. God melodi.
N 11 "På Jesu død og dyre sår". Brorson må ikke svekkes for mye.
N 17 "Sjå, Jerusalem". God adventssalme, sentral tekst og god melodi.
N 33 "Klinge skal et jubelkor". Viktig del av arven fra middelalderen. Herlig melodi. N 39 "Hjerte, løft din gledes vinger". Viktig Gerhardt-salme.
N 46 "Nå er frelsens dag opprunnet". Viktige elementer er besunget. Fin koral.
N 66 "Gud sin egen Sønn oss gav". Viktig motiv ("gi..."). God melodi.
N 74 "Stå fast, min sjel, stå fast". Denne Brorson-salmen har betydd mye for mange og er stadig i bruk. Allergien mot kampmotivet kan ikke forsvare at denne sentrale salmen kuttes.
N 79 "Å Guds martyrar, sæle vitneskare". Viktig og usentimental martyrsalme.
N 82 "Ditt navn, o Jesus, lokker meg". Viktig salme om Jesu navn. Vi trenger flere enn "Navnet Jesus blekner aldri".
N 90 "O Krist, du sanne lys og vei". God bønnesalme.
N 91 "Vær trøstig, Sion, Jesu brud". Viktig å bevare denne melodien.
N 96 "Lat oss lova Gud for gåva"
N 107 "Den tro som Jesus favner" – en klassisk trossalme som ikke må strykes! Gjelder også 431 og 441. Minst en av disse må tas vare på. Sjelesorg gjennom mange generasjoner!
N 110 "Reis deg, Herre, i ditt velde". Fin Hovden-salme, må ikke forsvinne!
N 120 "Jesus, dine dype vunder" - umistelig kjernesalme.
N 135 "Jesus, store seiervinner" – en salme som gjør oss samtidig med palmesøndags hendelser.
N 143 "Jesu disipler, la oss sammen minnes." Viktig som salme før nattverden.
N 144 "Herre, hvor skal vi gå hen?" Viktig på 4. s. i faste.
N 145 "Jesus, eg deg trur på ordet". Blix er for hardt beskåret.
N 159 "Du bar ditt kors, o Jesus mild." Har elementer som ikke besynges slik ellers.
N 170 "Oppstanden er den Herre Krist." Middelalderens refrengsalmer passer godt til utfordringene i det nye dåpsopplæringsprogrammet. Enkelt å bruke med forsanger(e).
N 173 "Opp, sjel, bryt søvnen av." En meget god Kingo-salme og god, norsk melodi.
N 181 "Jesus som iblant oss står." En av Bruns klassikere. Må beholdes! Viktig på 1. s. e. påske.
N 185 "Stå opp min sjel i morgengry". Denne norske påskesalmen er elsket i Danmark.
N 197 "Du vere lova, Jesus Krist"– hører til arven fra middelalderen.
N 201 "I dag skal all ting sjunge"
N 225 "Kom Heilag Ande, himmeltrøyst" – flott Blix-salme med stedegne metaforer!
N 230 "Vi trur på Gud, vår Fader god". Den gamle Credo-salmen.
N 235 "Himmeriks heim høyrer Herren til". Alfred Hauge må fortsatt være godt representert.
N 238 "Vend bort din vreide." Tanken om Guds vrede må ikke forsvinne fra salmeboken, selv om vi strever med den.
N 248 "Om salighet vi synger".
N 251 "Jesus i det høge tronar." Flott både på Kristi himmelfart og Siste søndag i kirkeåret! God og kraftfull poesi, sentral teologi, en klassiker.
N 255 "Livet lid, til kvelds det hallar" - teologisk sentral om dom og nåde.
N 267 "Underfulle konge" – viktig salme av Neander.
N 271 "Halleluja, vår Gud er stor". Zetlitz bør fortsatt være med i salmeboka. God melodi av Zinck, rytmisk oppfrisket av Laub.
N 276 "Lovsong skal all heimen kveda." Denne parafrasen over Sal 100 må beholdes i salmeboka! Det samme gjelder Skard.
N 277 "Stå opp og lova Gud"
N 317 "Eg lyfter augo mine." God gjendiktning av Sal 121. Godt forhold tekst/melodi.
N 323 "Herre Jesus Krist". Salmetilfanget fra reformasjonsårhundret er kraftig redusert, men må ikke forstumme.
N 325 "Ett behøves, dette ene" - god salme om det ene nødvendige fra den tidlige pietisme.
N 327 "Store profet med den himmelske lære". Klassiker!
N 328 "Å, hvor er jeg vel til mote" – Brorson-salme om et upopulært tema: syndesøvnen.
N 337 "Herre Jesus, gode hyrde". Viktig på 2. s. e. påske.
N 341 "Sjå han gjeng inn til syndig mann!" Bygger på fortellingen om Sakkeus. Aktuell trossalme, god melodi.
N 342 "Å du store kjærleiks under". Sentralt om Jesus frelseren, rett på sak, verdifull kirkesalme om synd og nåde.
N 365 "Å hvilken ære" – Brorson-salme om omvendelse og barnekår.
N 373 "Å var min sjel av takk så full"
N 374 "Frydetonen går mot tronen" – fyndig lovsang med påskemotiver. God melodi.
N 380 "Jeg er rede til å bede". Verdifull melodi.
N 390 "Eg ropar, Herre Krist til deg" – sentral reformasjonssalme.
N 398 "O Jesus, gjør oss ganske små." Del av Landstads allehelgenssalme. Anvendelig bønnesalme.
N 403 "Å tenk på Gud i ungdoms år". Ungdomssalme av tradisjonell type. Ungdommen trenger det også, ikke bare gospel og engelske sanger.
N 410 "Hvordan takker vi vår Herre" – Brorson-salme om synd, nåde og etterfølgelse.
N 417 "Mer hellighet gi meg" – helliggjørelsessalme.
N 420 "Herre Jesus, lat meg læra". En salme om lydighet og etterfølgelse, viktig bidrag til tynt tema i salmebokforslaget.
N 431 "O Jesus, troens dyre skatt"
N 435 "Trøyst meg, Frelsar, når i tvil". En god trøstesalme i tvil og anfektelser. Melodien står godt til teksten.
N 441 "Vår tro er visshet om å ha" – viktig salme om troens vesen.
N 447 "Fred det er eit fagert ord" – Blix-salme som tolker englesangens "fred på jord".
N 450 "Be for oss, o Krist". Viktig tekst som relaterer til Jesu øversteprestelige bønn, Joh 17.
N 455 "Var Gud ei med oss denne tid". Viktig Luther-salme.
N 469 "Syrgjande, men alltid sæle". Salme som tar opp den viktige motsetningen sørgende – alltid glade, et sentralt trekk i mystikken, men lite fremme i dag. Fin og ikke for vanskelig folkemelodi.
N 482 "Jeg slipper Jesus ei" – salme fra pietismen om livet i og med Jesus.
N 483 "Nå har jeg funnet det jeg grunner" - salme fra pietismen med "barmhjertighet" som sentralt ord.
N 515 "Vår seiersæle helt og drott" og…
N 517 "Lysenes Far, vi takker deg", begge av Johannes Johnson har vært viktige på 1900-tallet, ikke minst i student- og ungdomssammenhenger. Det nest siste får ofte hardest medfart av ettertiden, men vi tror disse strofer fremdeles kan synges og vinne nye generasjoners kjærlighet. Forfatteren blir nesten utradert i forslaget og står kun igjen med NoS 830: "En dalende dag, en stakket stund".
N 521 "Du så et syn, o Jesus Krist" - god misjonssalme.
N 532 "Rettferds sol med signing blid". En økumenisk salme, fint oversatt av Bjarne Norheim.
N 545 "Gud, hold oss oppe ved ditt ord." En sentral Luther-salme som faktisk brukes mye!
N 558 "Av berre det brød som gror på jord." Fin Blix-tekst med gode metaforer og en god melodi.
N 565 "Guds ord det er min hjelp i nød". Dagfinn Zwilgmeyer må ikke utraderes helt!
N 569 "Velsignet dag, o Frelser blid". Denne søndagssalmen trenger vi!
N 574 "Det er så godt å vitja". En av de store Blix-salmer.
N 588 "Hvor to og tre forsamlet er" – Landstad-salme om det å samles i Jesu navn.
N 598 "Lov og takk og evig ære" – ingen grunn til å stryke denne Kingo-salmen.
N 605 "Å salig den Guds ord har hørt" – god slutningssalme med takk for det vesentlige.
N 616 "Anden over vatnet sveiv" – en sentral Blix-salme, som fremdeles synges med glede. Men salmebokutvalget er ikke enig med seg selv. I gjennomgangen av NoS heter det at den er utelatt; likeledes i det alfabetiske innholdsregister over den endelige salmeboken. Men på side 584 i sakregisterets oversikt over dåpssalmer er den inne igjen. Rydd opp og ta den med!
N 617 "Her kjem me, Jesus, på ditt ord". Fin dåpssalme, sentralt innhold.
N 629 "Min frelser, du som legedommen eier". Denne spesielle salmen vil nok mange savne om den ikke kommer med.
N 636 "Jeg kneler på din alterfot". Denne Kingo-salmen vil savnes.
N 643 "Vår Herre Jesu minnefest" av Grundtvig. Spar i hvert fall de to siste versene! En fyndig postkommunionssalme!
N 648 "Vår Gud ver evig lova" - god takkesalme for nattverden.
N 655 "O Gud, i verdens ørkenland". Denne kraftfulle nattverdsalmen fortjener å bli med videre. Mange har glede av den, og Arne Rodvelt Olsen fortjener å beholde sin plass i salmeboken!
N 667 "Vi er døypte til å vera". Fin konfirmasjonssalme som kopler dåp og konfirmasjon. Det er ikke mange salmer å ta av her.
N 672 "Gud Fader du velsigne deim"
N 681 "Ei for å tjenes Herren kom". Det er ubegripelig at Gustav Jensens diakoniklassiker er foreslått fjernet. Dette må være en glipp!
N 687 "På Herrens tempel bygges". En av to salmer i NoS som er skrevet av norsk-amerikanske prester.
N 688 "Gud Faders navn og ære". Denne Kingo-salmen bør få være med videre.
N 721 "Alt liv er kalt frem på ditt skapende bud". Uten denne kan faller melodikomponisten Ove Kristian Sundberg falle ut.
N 735 "Fred og frihet Norge eier". Dette verset av Landstad var verset fremfor alle i 1945. Bør videreføres!
N 742 "Milde Gud og folkefader". Vi trenger denne på Olsok og nasjonaldager.
N 743 "Fedrane kyrkja i Norges land". Overraskende at denne er utelatt. Ordet "fedrane" er et gammelt, tradisjonelt ord, en fellesbenevnelse på folk av begge kjønn. En sentral olsoksalme. Passer like godt i Norge som i Sverige.
N 754 "Takk, Gud, at også jeg får gå". Mellomkrigstiden er nesten ikke representert i våre salmebøker, og dette er en av de få i NoS. Fin melodi av Jakob Bjoraa.
N 756 "Du gav meg, Gud, eit liv i denne verd" – en av Brunvolls to originale salmer i NoS. Viktig motiv i siste vers: de som faller utenfor arbeidslivet.
N 758 "O Gud, som tiden vender" – en sterk Brorson-tekst ved årsskiftet.
N 759 "For deg, o Herre, er tusenår" – gjendiktning av ps. 90.
N 788 "Nå stiger sol av hav igjen" – fyndig og sangglad morgensalme.
N 803 "Den ljose dagen liden er." Sthens kveldssalme ville blitt mer brukt i en bokmålsversjon. Den har et sterkt nedslagsfelt i folketradisjonen.
N 804 "No kviler skog og lundar" - en av de klassiske aftensalmene og en sentral Gerhardt-salme. Fint oppbygd tekst og uvanlig vakker melodi.
N 813 "Slokt er dagens lyse flammer". Fin Landstad-tekst til en egenartet norsk folketone.
N 834 "Du Herre Jesus, Gud og mann". Viktig salme fra reformasjonsårhundret.
N 836 "Bedre kan jeg ikke fare" – viktig dødsberedelsessalme.
S 33 "Du Gud er far åt alle" – god tekst og melodi.
S 44 "Min Gud, kor underfull du er" (med a-mel.) Økumenisk salme.
S 48 "Det finst ein plass i Guds trygge famn". Fin barnesalme.
S 81 "Når jeg er træt og trist" – av Hans Anker Jørgensen bør få en ny sjanse i norsk oversettelse.
S 100 "Kom, la oss gå til kirkens hus" er en hel liten inngangsliturgi. Den bør få en ny sjanse.
S 108 "Vi til ditt altarbord ber fram" – en god offertoriesalme.
S 111 "Vinden kjenner ingen grenser." Synergien mellom Ellingsen og Gullichsen har skapt noe stort. Denne må videreføres!
S 129 "Du som har tændt millioner av stjerner." Johannes Johansens meget vakre kveldssalme bør gis en ny sjanse i norsk oversettelse, som foreligger.
S 147 "Hvor mektig er den sabbat." Setter ord på elementer i det kristne håp som ikke er tematisert på den måten ellers i salmeboken. Koralen er meget vakker.
S 150 "Lysets hjem, du høye Salem". Også en sterk tekst og god melodi.
S 201 "O Herre, nå har jeg sett" – en metrisk versjon av Simeons lovsang behøves i salmeboka.
Spørsmål 10:
Er det salmer i forslaget der mener bør utelates?
H 2 "Solbarn, jordbarn". Tynn teologisk, ikke velegnet til kirkebruk.
H 3 "I den stille, klare morgen". Denne sangen reiser spørsmålet om gamle bedehussanger nå skal invadere salmeboka. Sangen er ikke uten kvaliteter, men virker noe fordums (Ønskekonserten for 50 år siden). Den reiser også spørsmål om Lina Sandell fortjener så mange numre som man har foreslått. I forhold til adventssalmene i NoS bringer ikke denne teksten noe vesentlig nytt. Melodien er skrekkelig banal!
H 4 "Se, kilder bryter frem". En melodi i 7/8-takt (gjelder refrenget) vil neppe fungere i menigheten.
H 7 "Nå har vi vaske golvet". Ingen salme, dessuten på dialekt. Adressert til et barn (men ikke Jesus-barnet). Stjernen spiller en større rolle enn julens hovedperson. Bør ikke gis plass i den nye salmeboken. Reglene for gudstjeneste er ikke strengere enn at de som ønsker det, ved visse høve kan hente den likevel.
H 10 "Vem har tänt den stjärnan". En rørende tekst som er lagt i jomfru Marias munn. Men vi er i tvil om det passer å legge den i menighetens munn.
H 12 "Var det englevinger, mormor". Originalt grep, fin i sin sjanger, men faller utenfor salmebokas ramme og den gudstjenestlige sfære. Mormor kan ikke være en salmes adressat!
H 16 "Stille natt". Subsidiært bare på bokmål. Man kan ikke si at hyrdene "vekkes". De våket jo over flokken sin!
H 17 "Joli kjem når blomar gror". En sterk og utfordrende sang med politisk aktualitet, men er dette sant på en måte som gir mening i gudstjenestesammenheng? Julens poeng er Guds inngripen uten noen vår fortjeneste og verdighet.
H 20 "Lovsyng vår Herre, for Herren er ny". Melodien har stort omfang, og i refrenget er ikke forholdet mellom tekst- og melodirytmen godt.
H 21a/b "Du grønne , glitrende". En juletresang som ikke trenger å ta opp plass i salmeboka. Den er dessuten adressert til juletreet!
H 25 "Kor fagert namnet..." Litt for sentimental både melodi og tekst.
H 27 "De hellig tre konger..." Aktualiserer spørsmålet om materiale fra våre etablerte poeter. Denne har en klar tilknytning til evangeliet, men er noe vag i uttrykket. Kandidaturet styrkes om man i likhet med den katolske salmeboken føyer til et Halleluja som omkved til hvert vers. Foreligger der med melodi av Wolfgang Plagge (Lov Herren nr. 409).
H 28 "Alt har du gitt oss". Ikke veldig sangbar melodi.
H 29 "Vi roper..." Fint religiøst dikt, men vagt. Ikke egnet som salme.
H 30 "There is a longing." Engelsk tekst.
H 32 "Shine your light". Ingen god fellessang for menigheten. Sterk tvil om slike engelske tekster, skrevet av nordmenn, skal ha innpass i salmeboken.
H 34 "Gå sakte..." Et fint dikt, men ingen salme. Det har for mye selvformaning, dessuten et uregelmessig versemål som garantert vil skape forvirring ved fellessang.
H 35 "Du vet det nok." En unødvendig tekst. Verbalformen "erfór" er kunstig på norsk.
H 37 "Lov Herrens namn". Melodien synes krevende for en vanlig menighet.
H 40 "Gud bor i et lys". Oversetteren har gjengitt det svenske ordet "bär" med "bær" – i betydningen bærer! Men på norsk/bokmål kan dette bare være imperativ, ikke presens.
H 42 "Du Guds lam". En dunkel og problematisk tekst.
H 43 "Du låg skjelvande av angst på kne". En sterk sang, men uegnet for menighetssang. Dessuten på Sauda-dialekt. Referansen til Luthers salme "Vår Gud han er så fast en borg" i v. 3 er upassende. Ironi og sarkasme er fremmed for salmen.
H 44 "Jesus för världen". Tilfører ikke salmeboken noe nytt.
H 45 "Høyr: Krukka brast". Dunkel tekst. Kjedelig melodi. Subisidiært kunne velges melodien på NoS 256.
H 50 "Og han bød oss". En fortettet tekst som kunne fått en sjanse om det ikke var for de komiske konnotasjoner som knytter seg til ordet 'geberden'. Melodien trekker sammen to og to vers. Dette er nødvendig for at melodien ikke skal bli altfor kort, men dermed skilles v. 4 og 5 fra hverandre på en uheldig måte.
H 53 "Were you there". Engelsk tekst. Uklart hvem adressaten er. Sangens gudstjenestlige funksjon er også uklar.
H 54 "I det fjerne..." Denne har utvilsomt sunget seg inn på bedehuset og i friere forsamlinger. Innholdsmessig uangripelig, men litterært gammelmodig ("det gamle, ærverdige kors").
H 61 "I påskekulden". Et vakkert dikt, men for vag for salmeboken og for påskenatt.
H 62 "Å løft ham". Dette er en fantastisk langfredagsmeditasjon og bør vinne innpass som sådan, men den hører ikke til i salmeboka. Melodien betoner feil i omkvedet.
H 65 "Jesus Kristus er oppfaren". Velkommen til Thomissøn, men denne melodien – kjent fra Griegs Fire salmer, op. 74 – blir altfor vanskelig.
H 68 "Holy, holy". Primært ut, men det må likevel sies at denne er av de mer sangbare av Tore Aas. Teksten er også oversatt, noe som gir den et fortrinn sammenlignet med en del av de andre i samme sjanger.
H 70 "Som vinden stryker". Bokmålstekst: "Den hellig Åndens vind" (v. 1-3) er språklig ubrukelig. Feil i nynorskteksten: Deler av v. 1 synes å mangle. Andre feil: "kvar eit andedrag" istf. "kvart eit andedrag" (v. 1), "skapar" istf. "skaper" (v. 3). Melodi uten interesse.
H 72 "Som en dues myke..." God tekst, men "sakte" betyr i moderne norsk langsom og ikke stille. Klisjéaktig melodi med for lange pauser mellom versene. Vekslingen mellom linjer med og uten opptakt i "broen" vil kunne skape usikkerhet.
H 73 "Velsignede morgen". Ibsens tekst er dunkel. Hva betyr for eksempel "Borgen", himmelborgen eller pantsetting? A-melodien er fra Griegs side ment som en imitasjon av bøndenes salmesang i skuespillet Peer Gynt og ikke som en melodi han selv ville innestått for. Ornamentene egner seg ikke i menighetssang. B-melodien er bedre og bør subsidiært foretrekkes.
H 75 "Du kom for å salte". Teksten er rik på metaforer, men er til dels dunkel, for eksempel følgende linjer: "I natta vart bodskapen jorda" (v. 2), "I gryet lak bodskapen himmel" (v. 3).
H76 "Nå lyser tusen gledesbluss". Tekstens adressat er uklar. Hvem er "min kjære"? Er sangen ment for pinse eller bryllup? Teksten faller utenfor salmesjangeren.
H 80 "Gud, lat ditt rike..." Dunkel tekst, f. eks. "Jordi du lyfte frå ham til ham" (v. 1). Forbindelsen til olsok er heller ikke opplagt. Melodien tolker tekstens rytme på en uheldig måte med feile betoninger som resultat.
H 82 "Der stander...". En tekst med et språk og en patos som ikke passer i vår tid.
H 84 "Takk skje deg milde..." Foreldet språk. Teologisk uklar, for eksempel "…i angst for tornekronen" (v. 1).
H 85 "Min engel kom ned..." Dunkel tekst. Melodi med for lange pauser.
H 90 "Han er i fjellet..." Ujevn tekst. "...bestemors fang" – kjønnsstereotypi. Hva er "trua si storflod"? Uklar billedbruk for en salme.
H 91 "O store Gud..." En innsunget lovsang med godt innhold, men med laber poesi laber og for ordrik. Smektende melodi. "Misbrukt" i altfor mange begravelser.
H 92 "Mighty, glorious". Verken tekst eller melodi har kvaliteter av betydning.
H 93 "Heilag, heilag..." Tekst i og for seg OK, men uten poetisk kvalitet. Kjedelig, repeterende melodi.
H 96 "Hver fiber og hver sene". En for så vidt sterk tekst med noen uklarheter. "Vinens blod" (v. 4) går ikke an. I nattverden får vi Jesu blod. "Nådens røde tone" (v. 5) – hva betyr det? Hele det siste verset er uklart. Er Jesu hjerte Faderens hus? Må revideres. Uforløst melodi uten indre sammenheng.
H 97 "O Gud, ha takk..." En tekst i salme-sjangerens grenseland. 2. linje i v. 2 er teologisk uklar ("O underfulle menn'skeferd, den var vel all vår møye verd!").
H 98 "Takk, min Gud,..." En typisk utenatsang for barn. Trenger ikke stå i salmeboka.
H 99 "Det største mysterium". Et fascinerende dikt, men ingen salme. Vil ikke finne noe naturlig bruksområde. Metrisk uregelmessig.
H 100 "Enno er verda hans". Innholdsmessig bidrar ikke denne teksten med noe vesentlig. Den norske oversettelsen gir uheldige betoninger. Notefeil i melodien t. 8?
H 101 "Stor er din trofasthet". Den punkterte rytmen ved ordet "trofasthet" i omkvedet vil volde problemer.
H 102 "He's got the whole..." En litt oppbrukt spiritual med svært monoton melodi.
H 103 "Dypt i livmorens mørke". Teksten benytter en uvanlig og dristig metafor (livmor), som vipper over i det uheldige "dødens livmormunn". Tekstens "roller" blir feil i menighetens munn (jeg = Gud, du = mennesket). "Til din rolige hverdag kom jeg" (v. 4) lyder platt. Uviktig melodi.
H 106 "You've examined..." En totalt uegnet sang, språklig så vel som musikalsk.
H 107 "Nu vill jag sjunga". Til tross for det bibelske motivet er teksten teologisk betenkelig. Den røper tomrommet etter Jomfru Maria her hos oss. Rolleforvirring, uklar. Hvem eller hva snakker man om? Lina Sandell er godt representert fra før.
H 108 "Gud er så glad i meg". En banal tekst og melodi.
H 110 "Før den første morgon". Omkvedet har et ordspill ("innan, innan, innanfor…") uten poeng. Dårlig melodi.
H 113 "Å Herre, einast du". En tekst med flere språklige svakheter. God melodi, men med stort omfang.
H 114 "Å samle lysets vilje." En tekst med flere fortrinn, men som bare består av ufullstendige setninger. Etter alle infinitivene forventes en fortsettelse, som uteblir. Teksten har også et gjennomgående rim som ikke er godt nok: rom og kom! Uviktig melodi.
H 115 "Guds hjerte vet vi ikke". Dette er teologisk sett en problematisk tekst, spesielt v. 3: "Hans stemme hører vi ikke, …". Den kristne kirke tror at Bibelen er Guds ord. Jacobsens tekst impliserer at vi ikke kjenner annet enn den allmenne gudsåpenbaring.
H 116 "Her er min bønn". Svak tekst uten adressat. Melodi uegnet for fellessang.
H 117 "Rør ved meg no". Innholdsmessig uklar, f.eks.: "…eg som var eit barn då [?], søker min song [?]". Kjedelig melodi.
H 119 "I den nådeløse..." Et sterkt dikt, men ingen salme for salmeboka, ikke engang i en bolk for "Undring og lengsel".
H 120 "Gud er mysterium". For mager. Sangen er antakelig tenkt for retreater og stille dager, men egner seg ikke i menighetens gudstjeneste. "Røres av hellighet" er misforståelig.
H 121 "Gud som oss skaper". Tilfører ikke noe nytt. Melodiens åpning er identisk med "Ungdommens frelser", NoS 387.
H 123 "Herre, gje meg dine auge". Overvekt av "jeg". Dårlig nynorsk. Lang melodi basert på standardiserte akkordprogresjoner og synkopert rytmikk.
H 127 "Elsk din neste". Flott norsk sang av Bjørnson og Sparre Olsen. Men har intet å gjøre i salmeboken.
H 128 "Du ska itte trø..." Et fint dikt, men hører ikke til i salmeboka. Vi kan ikke ha salmer som gjør det til en synd å gå på jakt!
H 129 "Gud ga oss jorda". Vi savner en sakrifisiell dimensjon. For mange motiver som går i forskjellige retninger.
H 131 "Svøp kappen din". Dette er et meget vakkert dikt i typisk Erik Bye-stil, men det har ingen naturlig plass i en salmebok. Til det er den for vag. Det er ikke sant, det som går igjen som konkluderende omkved i hver strofe: "og stien må vi alle gå alene". Vi er tross alt et folk på vandring.
H 132 "Menneske, du som har kunnskap" er også et fint dikt, men er så forsiktig i sitt uttrykk at det nesten kunne synges i Humanetisk Forbund.
H 133 "Mange barn..." Fin sang som fortjener å bli sunget, men ikke å innrangeres i salmeboka. Gudsdimensjonen er ikke eksponert.
H 135 "Kalla den Änglamarken". Denne flotte viseteksten av Evert Taube kan gjerne synges på menighetssamlinger, men fortjener ikke plass i salmeboka og passer ikke inn i gudstjenestesammenheng.
H 139 "Velsignet være dere". Uklart hvem som er sangens subjekt. Er det Gud, Kristus, koret, forkynneren, menigheten eller deler av den? Ellers er det en fin tekst, i slekt med saligprisningene.
H 141 "Kringsatt av fiender." Et uforståelig forslag! En sang uten evangelium og der troen på Gud er erstattet av troen på livet.
H 142 "We shall overcome." En protestsang på engelsk som har hatt sin tid, spesielt i 1960- og 70-årenes USA. Ikke innlysende hva "We shall overcome" (vi skal seire) innebærer, heller ikke "The Lord will see us through".
H 144 "Gjør meg til redskap..."
H 146 "Världen har rämnat". Det er helt urealistisk å tenke at mennesker som er blitt rammet av en katastrofe eller uforståelig ulykke vil lære seg en ny sang, attpåtil på svensk. Og hva menes med spørsmålet "Varför ge liv åt meningslös död?" Måtte eventuelt oversettes til norsk.
H 147 "Sometimes I feel..." Denne spiritualen er ingen sang for et fellesskap. Uklart hva som menes med refrengets "True believer, a long way from home."
H 148 "Jeg roper, Gud, men..." En sterk tekst som har sine problematiske sider. Spesielt åpningen: "Jeg roper, Gud, men venter ikke svar." Melodi uten egenart.
H 149 "Gi oss lys". En repeterende og innholdsfattig tekst.
H 150 "Når jorden brister." En problematisk tekst som antyder at menneskene må hjelpe hverandre fordi Gud har sviktet. Melodien er en svensk folketonevariant som ligger litt for nær opp til den norske, NoS 376.
H 153 "Gledens Herre". Norsk versjon har svak poesi. På svensk lyder vers 2: "… tackar vi dig nu, … prisad vare du." Utenatsang som ikke behøver oppta plass.
H 154 "Å, du som metter". En typisk utenatsang som ikke behøver å stå i salmeboka. Hvis den likevel tas med, bør det vurderes å la melodien begynne på underkvarten (h) slik at den kan fungere som kanon.
H 155 "Alle dei fuglar..." Et fint dikt, men med svakt kristent innhold unntatt siste vers. Linjen "Dagen er slokna og ende" virker språklig feil.
H 156 "Kjære Gud, jeg har det godt". En typisk utenatsang som ikke behøver å stå i salmeboka. Hvis den likevel tas med, må siste linje, "Og alle barn på jord", strykes. Det er et trivialiserende tillegg.
H 157 "Nå hviler dyr..." Bringer ikke noe nytt.
H 158 "Jesus, du er glad i meg". Bringer ikke noe nytt.
H 160 "Sov vesle barnet".
H 162 "Barnet legges..." Vakkert vers, men det er ikke komponert av Grieg! Korrekt kildehengivelse ville eventuelt være "Trad. etter Gjendine Slålien, nedskrevet av Edvard Grieg."
H 163 "Kjære Gud, jeg er ditt barn". Svakt og vagt. Hva er "månehender"?
H 164 "No ror ei natt". En tekst uten kristent innhold. Dessuten på dialekt.
H 167 "Fyll mitt hjarta". En tekst med svakt kristent innhold. Og hva menes med "kvar naudstadd gong" (v. 1) og "i sorgfull lyst" (v. 3)?
H 168 "O store Gud som hjælåe kan". En arkaisk tekst som avspeiler et forgangent samfunn. Melodien har stort omfang og store sprang som gjør den mindre egnet som forsamlingssang.
H 169 "Jeg synger meg en blå..." En tekst med svakt kristent innhold. Hva er egentlig en "blå salme"?
H 170 "Gje meg handa di, ven". En tekst av rent mellommenneskelig innhold som ikke forsvarer en plass i salmeboka. Selv om den brukes i gravferder og har en vakker melodi, foreslås den strøket.
H 171 "Det syng så vakre tonar". En vakker tekst, men for vag.
H 172 "Dagen er endt." Denne teksten representerer ikke noe nytt eller viktig. Uklart hvem den er adressert til.
H 174 "Så stilt som berre..." En poetisk tekst, men med uklart innhold. Hva menes f. eks. med "…så stilt blir Herrens nåde sendt"? Melodi med meget stort omfang. Første linje er plagiat av Lindemans "Saligheten er oss nær".
H 175 "Når mørket jorden blinder". Det er tvilsomt om alle disse vekterversene vil finne anvendelse. De beste versene har vi allerede i NoS, og de trenger ikke ny melodi. NoS 807 må beholdes!
H 178 "Godnat, all skabning". Sjarmerende, men altfor arkaisk tekst, spesielt v. 2.
H 180 "Sol over sol..." En dårlig tekst. Hva menes med "sol over sol"? Faktafeil i v. 2: "…den stjerna vi bur på". Jorda er ingen stjerne, og ingen kan bo på en stjerne! Nynorsken er tvilsom (v. 3: øret / høre).
H 181 "Jeg er hos deg..." For jeg-sentrert og for mye gjentakelser.
H 186 "Snehvit er natten". Primært bør diktet utelates av respekt for forfatteren. Som salme er dette også en diskutabel tekst. Situasjonen er uklar. V. 4 bør i alle fall utelates. Meget god melodi.
H 188 "Du ska inte tro..." Morsom sommervise, men ingen salme. Hvem er tekstens "jag"? Melodi meget enkel og forutsigbar.
H 189 "Han gyller himlens..." Ingen salme. Morsom melodi (tango!), men svært lik nr. 268.
H 190 "Se, nå legger Gud..." Morsom årstidsvise med artige bilder, men vi ser ikke verdien i den som menighetssalme. Når på året skal den egentlig synges?
H 192 "Livet reiser sitt krav". Et flott dikt, men bør ikke gjøres om til salme/fellessang. V. 2-3 passer ikke til melodien pga. uregelmessig tekst.
H 195 "Sommerens Gud..." Bringer ikke noe nytt.
H 196 "My Jesus, my Saviour". Ikke egnet for menighetssang. Går også svært dypt.
H 197 "Der du faller..." Dette er et dikt, ikke en salmetekst.
H 199 "Sjå inn i Herrens..." Et dikt. Ikke nødvendig med melodi/fellessang.
H 200 "Det enda som bär". Vi trenger ikke flere bedehussanger på svensk. Denne er fra baptistisk tradisjon uten sakramental forankring.
H 204 "Han som gjev hjarta rom". Melodien har et løpende og nesten banalt preg.
H 205 "Så kom du da..." Ikke lett å forstå denne teksten. Mer dikt enn salme. Også denne melodien lett og løpende! "Du stiger ut av alle tomme graver" (v. 2) – hva betyr dette? Hittil er det vel bare Jesu grav som er tom? Verset har ikke noen eskatologisk dimensjon à la Credos "de dødes oppstandelse".
H 206 "Den botnlause..." Mer dikt enn salme.
H 207 "Fjellets endeløse..." Situasjonen er uklar (på skitur?), billedbruken overfladisk.
H 208 "Lord, I lift..." Synkopert gospel, ikke menighetsvennlig, verken rytmisk eller språklig.
H 209 "Som ein hjort..." Mye tekstgjentakelse. Fraseoverganger uten naturlig pustepause.
H 210 "En salme ny Gud..." Avstanden til 1600-tallet virker større her enn ved Petter Dass, og det kan neppe være teksten som gjør at denne er tatt med. Ikke umiddelbart menighetsvennlig melodi.
H 211 "Jeg er frelst". Litterært for svak. Innholdet dekkes bedre av andre, klassiske salmer.
H 212 "Jeg gik mig ud..." Fin vise, men salme? Teksten har generelt for mye dansk idyll.
H 213 "Bare i deg..." Håpløs som fellessang.
H 215a/b "Blessing and honour". Håpløs som fellessang.
H 217 "Som bonden tek..." Dårlig rimmønster, særlig v. 2. Melodi av "hørt før"-typen.
H 218 "Så altfor månge..." Tekst på dialekt. Lite menighetsvennlig. Håpløs som fellessang. Ligger dessuten dypt.
H 220 "Create in me..." Engelsk tekst. Lite menighetsvennlig.
H 226 "Denne timen..." Uklar tekst. Ikke helt god melodi, stort omfang.
H 228 "Just a closer walk..." Dette er en slager fra 70-tallet.
H 229 "Alt for Jesu fot..." Denne sangen var med i forslaget til Salmer 1997, men gikk ut da. Den bør gå ut en gang til. Banal og smektende melodi.
H 230 "Open the eyes..." Uegnet som fellessang.
H 231 "Lov Kristi velgjerd". NoS 73 må foretrekkes. Ordet "fysnelåt" går ikke. Men bra at den engelske melodien er byttet ut.
H 235 "Men om jeg..." Et dikt/bønn, men ingen salme.
H 237 "Roper nå min tvil". Uklar tekst. Den religiøse dimensjon mangler. Grammatikalsk uklar førstelinje. Bra melodi.
H 239 "Alltid ventar eg..." Ingen salme.
H 240 "Gud er din hvile".
H 241 "Du er evig..." Teksten har bare én setning som gjentas. Meget enkel melodi.
H 244 "Han ger oss den frid". Svært monoton melodi!
H 245 "Eg såg ikkje Gud". Ikke gjør dette diktet til salme!
H 246 "Det er den draumen". Ikke gjør dette diktet til salme! En tekst uten evangelium. Romanseaktig melodi.
H 250 "Du som styre..." Tekst på dialekt.
H 251 "Stille hver natt". Ingen salme, svært enkel melodi.
H 252 "Fall til ro..."
H 253 "Jesus, gjør meg stille". Fra solosangrepertoaret.
H 255 "Når du ser en dråpe..." Teksten har kvaliteter, men innholdet er tynt. Uheldig melodivalg ("Fjäriln vingad").
H 256 "Vær stille for håpets skyld". Fin melodi som kler teksten. Men bedre for kor eller som meditasjon.
H 258 "Eg ser..." Uegnet som fellessang. Uklart hvem tekstens "eg" er.
H 259 "Nobody knows". Engelsk tekst.
H 260 "Tiden strømmer..." Tynn tekst, svak salme.
H 265 "Høyr meg, min Gud". Svakheter i teksten. Melodien ("Londonderry air") har et uvanlig stort omfang.
H 266 "Når livet ikke blir..." En teologisk tvilsom tekst uten evangelium. Blir for sur og selvopptatt tapper. 8-delsløpende melodi.
H 268 "Fordi han kom..." En tekst preget av latinamerikansk frigjøringsteologi. Diskutabelt innhold, særlig linjen "og selv i korsets mørke holdt oss sammen", v. 3. Klebrig tango-melodi.
H 269 "Du så meg, kjære Jesus". Vanskelig å finne et naturlig bruksområde for denne.
H 270 "Min båt er så liten". Utenatsang. Unødvendig i salmeboka.
H 271 "Nåden er din dagligdag". Holder ikke mål. For svakt innhold. "la-la-la" virker komisk.
H 272 "Ver ikkje redd". Ikke så god poetisk. Kjedelig melodi.
H 273 "Vi er barn av lys..." For svakt teologisk innhold. ("Gud er alle blomsters Far… soloppgangen er vårt svar.")
H 274 "Er det sant at Jesus..." Det finnes andre Lina Sandell-tekster som er bedre, hun er allerede godt representert.
H 275 "Som en herlig guddomskilde". Er svært mye brukt, er slitt, holder ikke mål til ytterligere bruk.
H 278 "Jeg har en engel..." OK som barnesang, men trenger ikke stå i salmeboka.
H 281 "Det gyngar så lett..." Første verset har uklar adresse, er svevende og romantisk. Det kommer seg i vers to, men likevel. Melodien har mye gjentagelser, virker stillestående.
H 282 "Det var så forunderlig klart". Mye om natur i bilder som ikke er overbevisende for en salme. Gode ting innimellom, men for lite. Teksten kunne vært strammet inn.
H 284 "Jeg venter dig, Herre". Lite overbevisende tekst for en salme, urytmisk, ikke lett å synge som fellessang.
H 285 "Vi kommer til deg". Ualminnelig langt refreng. Solistisk melodi.
H 286 "Som gasten..:" Ingen salme, kristen tro ikke uttalt i teksten.
H 289 "Vi tar hverandres hender". Slitt, almennreligiøs. Utenatsang.
H 290 "Herre, du strenge..." Ikke overbevisende som salmetekst.
H 291 "I en kirke midt..." For vanskelig melodi til utebruk (gategudstjeneste). Forklaring av symboler (her: "brostein") er poesifremmed.
H 293 "Det fins et hellig kall". Melodien for vanskelig for menighetssang.
H 294 "Uberørt av byens uro". For reflekterende. Enkelte nokså spesielle formuleringer ("Selviskhet er nesten komisk…"). Mangler salmetonen.
H 295 "Som barn i ditt hus". Melodi preget av svak melodisk åre, uten egenart, håpløst synkopert.
H 298 "Du ble til i vann..." Teksten er i sin helhet rettet til barnet.
H 301 "For augo våre..." Poetisk haltende, ikke overbevisende. Dåpen knyttes ensidig til første trosartikkel.
H 303 "Dråpen fra Gud Fader". Teksten er rettet til barnet, ikke til Gud. Mer vise enn salme.
H 305 "Her e det et lite barn..." Tekst på dialekt. Håpløs melodi med altfor mye pauser.
H 307 "Gå på havet..." Uklar tekst, bibelske motiver til tross, og uklar situasjon. Teksten ligger i munnen på Jesus/Gud, ikke menigheten.
H 308 "Du blir døpt i ..." Stemningsfullt om dåpen, men kommer ikke til saken. Den har mye godt innhold, men er dels rettet til barnet, dels er den for reflekterende.
H 310 "Kom Fader vår". Litt søkte bilder, tilslører mer enn de treffer.
H 312 "Dine gaver venter på oss". Ikke klart at det er nattverd teksten handler om. Kjedelig melodi.
H 313 "Ingen er for liten..." Tvilsom nattverdteologi. Kjedelig melodi.
H 315 "Om han er død?" Teksten ligger åpen for en panteistisk tolkning.
H 316 "Må din vei komme..." En svært allmenn tekst. En slags utvannet velsignelsesformular, farvelsang. Litt vag irsk spiritualitet.
H 317 "Gud breie sin fred..." Vanskelig som fellessang. Refrenget mangler naturlige pustepauser.
H 321 "Opn mine augo..." Uklar tekst. Uheldig konsonantsammenstøt i åpningen: "Opn mine…", som vanskeliggjøres ytterligere av melodiens 8-dels triol.
H 322 "Krystall har vi gjemt..." En svært spesiell tekst, som gjør dåpen til vår handling, ikke Guds.
H 323 "Ingen jubel..." Ingen salme, kristen tro ikke uttalt i teksten.
H 324 "Sometimes in our lives". Engelsk. melodi; håpløs som menighetssang.
H 325 "Når vi undrast". Tekst med gode momenter. Men melodien har altfor mange tonegjentakelser.
H 326 "Through the storms". Engelsk. Melodi uten egenart. Håpløst synkopert.
H 327 "Adam gikk i frydenlund". Arkaisk tekst. Brukes heller ikke i Danmark.
H 328 "Gud har omsorg." Klisjéaktig melodi. Vil neppe finne noen anvendelse.
H 329 "Han vil vera med dykk". Kjedelig melodi, uegnet for menighetssang.
H 330 "No vender Guds kalenderblad". Tekst med svært allment innhold. Melodi med stort omfang.
H 331 "Ingen kan velte..." En tekst mange vil føle ubehag ved og – verre – som modererer de ideale fordringer som Jesus stiller til oss.
H 333 "Go, tell it on the mountain". Engelsk.
H 335 "Var inte rädd". Uklart innhold.
H 340 "En dag forlater jeg..." Teksten for selvsentrert til å fungere i menighetssang. Dårlig forhold tekst/melodi.
H 342 "Alt for vanskelig å fange". Tekst uten kristent innhold. Kjedelig melodi.
H 343 "Du lille barn". V. 1 er rettet til et dødt barn. V. 4 kan tolkes som en bønn for det døde barnet. Melodi med vanskelig åpningsintervall. Dårlig forhold tekst/melodi, særlig v. 2. Dårlige rim i v. 2-3.
H 345 "Å, dette skriket..:" Teksten er i v. 1-2 adressert til avdøde.
H 348 "En naken jord..." Litt for vag tekst for en salme.
H 349 "Ånders Herre..." Gammelmodig. Vanskelig melodi.
H 351 "Til den stad jeg er..." Utslitt som solosang i begravelser.
H 352 "Jeg hørte en svartmeis". Et vakkert dikt, men for uklar til å tjene som salme.
H 354 "Å, denne kilde ren..." Ingen salmetekst. Hva er denne tekstens situasjon?
H 355 "Her må alle blomar døy". Lite kristent innhold. Ingen salme.
H 356 "My Lord, what a morning." Engelsk tekst.
S 3 "Den store stjerna" – solistisk melodi med stort omfang.
S 14 "Salig du och högt benådad" – En flott tekst som dessverre ikke brukes. Melodien fungerer ikke i en forsamling.
S 18 "Du vender ditt andlet" – en litt for vanskelig tilgjengelig tekst og melodi.
S 21 "Vene klungerrose" – sangen er over før den har begynt. Brukes ikke.
S 34 "Du spenner ut stjerneteltet" – brukes ikke. Likegyldig melodi.
S 50 "Gud, du er ikke i min verden" – uheldig forhold mellom tekst og melodi.
S 52 "Gud, ver oss alltid nær!" – på alle måter unnværlig.
S 60 "En tåre renner fra ikonet" – uegnet som fellessang pga. synkopene og de lange pausene.
S 62 "För att du inte" – denne svenske teksten har flere ord som ikke umiddelbart forstås.
S 66 "Jesus, ja, han alene" – totalt uinteressant melodi.
S 73 "Håp er ikkje klårvêr" – et salmefjernt, reflekterende dikt.
S 74 "Jeg kan ikke bruke de dristige ord" – et salmefjernt dikt. Melodien er noe monoton. Blir ikke brukt.
S 78 "Som et barn" – solistisk sang, uegnet for en forsamling.
S 90 "Yakanaka" – totalt uegnet i vår kulturkrets.
S 104 "Sov, du lille" – brukes ikke. Kan lett bli ufrivillig komisk i barnedåp med skrikende unger! Den litt idylliserende danske teksten appellerer ikke til oss nordmenn.
S 110 "Hører du den hemmelige sangen" – denne blir vel heller ikke mye brukt. Melodien er masete med alle sine tonegjentakelser og løpende 8-deler.
S 115 "Du har et liv…" – uegnet for forsamlingssang.
S 120 "Hamba nathi" – totalt uegnet i vår kulturkrets.
S 125 "Å Gud for jord og alter". Denne ble lansert i Salmer 1973 uten å bli nevneverdig brukt. NoS utelot den derfor, men den fikk en ny sjanse i Salmer 1997. Likevel er den fortsatt lite i bruk. Temaet er viktig, men det ivaretas bedre av andre salmer.
S 131 "Herre, så stiger vår takk til deg" – en melodi med stort omfang. Denne kveldssalmen kommer til kort i forhold til de mange andre i samme kategori og med mindre pompøse melodier.
S 134 "Sov sødt, barnlille!" – blir ikke brukt. Den føles for dansk, særlig v. 2: "Gudsfingrene grande…". Nr. 135 kan derimot gjerne beholdes.
S 144 "Alt som venter" – altfor solistisk melodi. Teksten er tatt ut av en sammenheng og står seg ikke så godt på egen hånd.
S 148 "Jeg skal gråtende kaste meg ned" – en tekst med lite spesifikt kristent innhold. Solistisk melodi med stort omfang.
S 151 "Når jeg blant englers kor engang" – en utpreget korsang.
S 174 "Thuma mina" – totalt uegnet i vår kulturkrets.
Spørsmål 11:
Er det salmer i forslaget dere mener bør gis en annen bindplassering?
Følgende bør plasseres i bind 2:
H 247 Min sjel får hvile ut
H 254 Du er større enn...
H 262 I tro og tvil...
H 283 Lik sommerens lys...
H 297 I et skur ved Betlehem
H 311 Nå dekkes bordet
H 347 Så stille vi går
H 353 Jeg går til himlen
H 357 Den himmelske lovsang
Spørsmål 12:
Er det salmer i forslaget dere mener bør gis en annen avsnittsplassering?
S 22 "Farao nådde oss" – flyttes til avsnitt 11 Påsketiden.
H 176 "Vi som på uforklarlig vis" – flyttes til avsnitt 42 Nattverd.
Spørsmål 13a:
Hva mener dere om tallet på dublettsalmer (salmer med både bokmåls- og nynorsk tekst?)
Svar: Passe
Spørsmål 14b:
Er det noen av de oversatte salmene som heller burde stå med originaltekst?
H 203 "Vend mot kjelda"
H 222 "Han kommer, han er nær oss"
H 233 "Å underfulle salighet"
Spørsmål 15a:
Det har vært fremholdt at når vi har et så stort antall salmer, bør vi identifisere en ”salmekanon”: Et mindre antall salmer som alle bør kunne. Ikke minst i kirkens undervisning vil det være verdifullt å kunne samle seg om noen kjernesalmer. Er dere enig i at det bør utarbeides en slik liste?
Svar: Ikke tatt stilling
[Flere nyheter]
