Svein Ellingsen oppnevnt til Æresmedlem av Norsk hymnologisk forening
Av David Scott Hamnes 19.aug.2009
I anledning hans 80-årsdag ble Svein Ellingsen utnevnt til Æresmedlem av Norsk hymnologisk forening. Han ble presentert med et bilde av Bjørn Bjørneboe (Inntog til Jerusalem) og en tale av Einar Bjorvand. Talen og overrekkesleshandlingen kan leses og beskues herunder.
Svein Ellingsen
Utnevnt til æresmedlem av Norsk Hymnologisk Forening
Man kan ikke håpe, i et kort innlegg, å yte noen slags rettferdighet overfor den store innsats Svein Ellingsen har gjort for den moderne norske salme eller den salmeskatt han har gitt oss. Jeg er alvorlig redd for at jeg bare kommer til å si ting som vår store salmedikter har hørt sagt bedre av andre før. På den annen side, må jeg jo innrømme at det også er en ære og en glede å få lov til å takke for så mange salmer som man har lært å sette så stor pris på, og som man er blitt så glad i.
Luther må vel ta mye av hovedansvaret for den tradisjonen med menighetssang som spredte seg til de protestantiske kirker etter reformasjonen. Men Luther var samtidig, i likhet med mange av sine samtidige, engstelig for at de vakre toner og de melodiøse verselinjer skulle ta fokus vekk fra tekstenes meningsinnhold. I skriftet Davids siste ord fra 1543, en kommentar til begynnelsen av 2. Samuelsbok, kapittel 23, hvor David i datidens oversettelse, omtaler seg selv som ”Israels liflige sanger”, kommenterer Luther:
Når David bruker ordet liflig, tenker han ikke bare på salmenes sødme og sjarme fra et grammatisk og musikalsk synspunkt, på kunstneriske og vellydende ord, på melodiøs sang og noter, på vakker tekst og vakker tone; men han refererer i langt høyere grad til den teologien som de inneholder, til den åndelige mening. Det er den som gjør salmene skjønne og liflige, de er en trøst for alle bedrøvede og fordervede samvittigheter, fanget i syndens frykt, i dødens tortur og terror, og i alle slags motgang og nød. For slike hjerter er Salmenes bok en sang full av sødme og glede fordi den synger om og proklamerer Messias.
For reformatoren Luther var selvsagt teologien viktig; han har da også en tendens til å finne hovedpunktene i sitt teologiske program i samtlige salmer han kommenterer. Men også i vår tid ønsker vi at salmen både skal være vakker, og si ting på en måte som virker slående og ny, og samtidig henspille på eller endog åpenbare for oss, dype sannheter om menneskelivet og vår kristne tro.
Det er ingen tvil om at nettopp Salmenes Bok har hatt meget stor betydning for Ellingsens salmediktning. Han skal da også selv ha sagt: ”Det vi driver med er bare en parafrase av Salmenes Bok.” (Odd Jarle Eidners avhandling om Ellingsen, 1985). For en som selv har arbeidet med Salmenes Bok under Reformasjonen, er det en spesiell glede å se disse klare forbindelseslinjene.
Svein Ellingsens salmer har nettopp mange av de kvaliteter vi forbinder med de bibelske salmene. Han har evnen til å finne tilsynelatende enkle uttrykk som samtidig er slående og inviterer til en ny synsvinkel på et aspekt av menneske- og troslivet. Særlig hans førstelinjer er kjent for å gi et slående og pregnant uttrykk som ligger godt i munnen, og som er lette å huske; bare tenk på ”Mørket omkring oss er mørket før daggry”, eller ”Fylt av glede over livets under”, eller ”Noen må våke i verdens natt” eller ”Vi rekker våre hender frem / som tomme skåler”, ”Vær sterk, min sjel, i denne tid”, ”Nu åpner Savnet sine øde vidder” og mange, mange flere. Noen ganger bruker han slike pregnante linjer som omkved, andre ganger kan han variere dem gjennom diktet, eller gjenta førstelinjen i siste strofe. Slik får salmene struktur og sammenheng, og det er helt åpenbart at Ellingsen legger stor vekt på salmens oppbygning. På samme måte som i de bibelske salmene er han også en mester i å bygge opp salmen rundt noen sentrale paralleller og kontraster. Han har skapt salmer som det er lett for den moderne menighet og for enkeltmennesket å identifisere seg med.
Innenfor engelsk litteratur ser vi hvordan Shakespeare er enda mer populær i dag enn for 400 år siden. Det skrives også mer om Shakespeare enn noen gang, og grunnen til det er at hver ny generasjon må tolke skuespillene i lys av sin samtid. Slik også med oss når vi skal gi uttrykk for vårt forhold til det kristne budskapet og hvordan det griper inn i vår hverdag. Hver ny generasjon må finne sitt uttrykk. Det betyr ikke at vi skal kaste vrak på den gamle salmeskatten; det er den tradisjonen vi hviler på og bygger videre på. Men vi må finne vårt eget både språklige og melodiske uttrykk. Dikterne blant oss må hjelpe oss til å sette ord på det kristne budskapet slik at det kan bli levendegjort for oss i dag.
Det er nettopp her Ellingsen kommer inn som den tradisjonsbevarende nyskaperen. Den finske biskopen Olle Nivenius har definert salmen slik:
En sång för kollektivt bruk i menigheten, men med den individuella upplevelsens företecken: en förkunnelse av det kristna budskapet, men inte bara dogmatik på vers; ett trosvitnesbörd av lugn allmängiltighet, men framburet med ett personligt tonfall. (Sitert etter Eidner.)
Det er så man kunne tro at det var ment som en karakteristikk av Ellingsens salmer!
Ellingsen taler sant om den menneskelige situasjonen. Det er lett å identifisere seg med hans salmer, for vi møter en dikter som er personlig, som taler om sin tvil, sin nød og sjelekval på en måte som vi kan ta til oss, men som samtidig gir oss mulighet til å gi uttrykk for glede og trosvisshet. I Ellingsens diktning, har det vært sagt, er ’hele tilværelsen rammet inn av Guds nærvær.’ (Eidner s. 65)
”Ingen er lenger alene på jorden” i Svein Ellingsens salmer, også slik han beskriver den Gud som søker oss i en salme fra 1976 med melodi av Harald Herresthal: ”Det er en røst som uopphørlig søker”.
Det er en røst som uopphørlig søker
å nå vårt redde hjerte med sitt kall.
En utstrakt hånd fra en usynlig verden
vil reise oss fra nederlag og fall.
Vi skal få leve i Guds nådes livs-rom,
hvor alt er tilgitt, slettet ut og glemt!
Vi skal få tro: Det finnes ingen fortid,
i dette Nu er livets gave gjemt.
Det er det valg vi gjør i dag som teller!
Gud spør oss aldri om den vei vi gikk.
Hans spørsmål gjelder denne dag og time:
Hvor står du nå, i dette øyeblikk?
Å, hvilken frihet vi blir kalt til, Herre,
når vi blir grepet av ditt ord, din hånd!
La våre egne håp og drømmer briste
og gi oss liv og fremtid ved din Ånd.
Denne salmen har dessverre ikke funnet nåde hos salmebokkomiteen. Tenk, i disse dager å få synge sommersalmen fra 2003 med melodi av Egil Hovland: ”Nå er hver dag og time fylt av sommer!”
Vi vil takke Svein Ellingsen for at han har gitt oss en stemme vi kan istemme, et uttrykk vi kan uttrykke oss gjennom og salmer som beriker vårt kristenliv og vår gudstjeneste!
Ingen kunne passe bedre som det første æresmedlem av Norsk Hymnologisk Forening!
Einar Bjorvand
[Flere nyheter]
