NHF medlemsbrev 2009.2
Av David Scott Hamnes 23.jun.2009
Norsk hymnologisk forenings medlemsbrev fra mai 2009 kan leses her.
Nyhetsbrev
Nr. 2 Mai 2009
Salmebokseminar
NHF ønsker velkommen til seminar i Oslo 12.-13. juni for å diskutere forslaget til ny salmebok for Den norske kirke. Møtet holdes i Markus menighetshus, Schwensens gate 15, Oslo.
Program
Fredag 12. juni
15.00 Velkomst og åpningssalme av Svein Ellingsen. Markering av Ellingsens forestående 80-årsdag.
15.30 Foredrag ved Wolfgang Plagge: "Et musikalsk blikk på Salmebok 2008"
16.30 Kaffe og kake
17.00 Foredrag ved Bjørn Kvalsvik Nicolaysen: "Et litterært og språklig blikk på Salmebok 2008"
18.00 Salmesang i Markus kirke
(19.30 Middag – ikke organisert)
Lørdag 13. juni
09.00 Foredrag (foredragsholder er p.t. ikke avklart): "Et teologisk blikk på Salmebok 2008"
10.00 Diskusjonsforum og gruppearbeid basert på utkastet til høringsuttalelse.
12.00 Lunsj
13.00 Plenum, salmesang og diskusjonsforum
14.30 Avslutning
Våre foredragsholdere:
Wolfgang Plagge er pianist, komponist og kantor i Asker og Bærum katolske menighet på Stabekk. Han har et betydelig antall musikalske bidrag i den katolske salmeboka Lov Herren (2000).
Bjørn Kvalsvik Nicolaysen er professor i lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger. Han har bl.a. arbeidet med retorikk, tolkningsteori, kulturhistorie, kulturpolitikk, eldre og nyere litteratur. Ved salmeseminarene i Uranienborg har han holdt foredrag om nynorsk salmediktning.
NHFs høringsutvalg består av Irene Bergheim, Ingrid Gjertsen, Stig Wernø Holter og Øystein Thelle. Utvalget presenterer et utkast til høringsuttalelse på seminaret. Problemstillinger for høringen ble sendt ut i forrige nyhetsbrev. Se også høringsspørsmålene på www.kirken.no
Vi ber om påmelding til NHFs sekretær, David Scott Hamnes, innen 8. juni.
Deltakeravgift: kr. 400 inkl. kaffe fredag og lunsj lørdag.
Påmeldingsavgiften betales inn til konto 5361.06.89201 eller ved seminarstart.
Overnatting og øvrige måltider ordnes privat.
VEL MØTT TIL ET VIKTIG MØTE!
Seminar om Svein Ellingsens liv og livsverk 7. – 8. november 2009
Et seminar-, gudstjeneste- og konserthelg arrangert av Norsk hymnologisk forening, Menighetsfakultetet og Uranienborg menighet viet Svein Ellingsens salmer i anledning hans 80-årsjubileum finner sted i Uranienborg menighetshus og Uranienborg kirke i november. Ellingsen fyller 80 år 13. juli.
- Lørdag 7. november blir det et spennende seminar i Uranienborg menighetshus hvor Ellingsens liv og livsverk blir belyst av mange foredragsholdere.
- Søndag 8. november blir det festgudstjeneste i Uranienborg kirke (kl. 11.00) og stor salmekonsert med kor, solister, orkester og menighet (kl. 18.00).
Salmeleksikon
NHF fikk oppmerksomhet i Vårt Land 6. og 7. mai da det ble kjent at Opplysningsvesenets fond (OVF) i 2008 hadde bevilget kr. 100.000 i støtte til NHFs dokumentasjonsprosjekt uten at NHF var blitt informert, visstnok på grunn av intern kommunikasjonssvikt. I mellomtiden var midlene blitt omdisponert av Kirkerådet. Da saken ble offentlig kjent, ble NHF likevel lovet pengene i inneværende år. NHF setter stor pris på den anerkjennelse av prosjektets viktighet som ligger i tildelingen. Midlene er ment å gå til forfatterhonorarer, workshops, reiser, administrasjon og publisering.
I søknaden til OVF er prosjektet presentert som 3-årig, og NHF håper på videre støtte. Det gjenstår mye arbeid, men rundt 150 artikler nærmer seg presentabel form. For å gi medlemmene et inntrykk av hvordan en salmeartikkel vil kunne ta seg ut, gjengir vi her Ragnar Grøms arbeid om "Arbeid, for natten kommer". Redaksjonen er takknemlig for alle synspunkter på konseptet.
_____________________________________________________________________________________________
Arbeid, for natten kommer
1 Work, for the night is coming,
Work thro´ the morning hours;
Work while the dew is sparkling,
Work ´mid springing flowers;
Work when the day grows brighter,
Work in the glowing sun;
Work, for the night is coming,
When man´s work is done.
2 Work, for the night is coming,
Work through the sunny noon;
Fill brightest hours with labour,
Rest comes sure and soon.
Give every flying minute
Something to keep in store;
Work, for the night is coming,
When man works no more.
3 Work, for the night is coming,
Under the sunset skies;
While their bright tints are glowing,
Work, for daylight flies.
Work, till the last beam fadeth,
Fadeth to shine no more;
Work while the night is darkening,
When man´s work is o´er.
(Kilde: Ira D. Sankey: Sacred Songs and Solos, 1873)
Teksten
Sangen tar utgangspunkt i Jesu ord i Joh 9,4: "Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt, da ingen kan arbeide." I Coghills tekst er verken Gud eller Jesus nevnt, men det er likevel ingen tvil om hvilket arbeid hun har i tankene. For at sangen skulle forsvares i en kirkelig salmebok, måtte nok arbeidet presiseres nærmere, noe Bonnevie har gjort i sin oversettelse. Det samme er blitt gjort i Sverige. Bonnevies versjon ble første gang publisert i Forslag til omarbeidelse av M. B. Landstads Kirkesalmebok, Hamar 1918. Den kom inn i LR og i NoS.
Str 1: Her har Bonnevie føyd inn en rekke bibelallusjoner, mens Coghill bare maner til å arbeide fra morgen til kveld. "Ungdoms morgen" kan alludere til Sal 110,3. "Å legge hånd på plogen", sml. Luk 9,62. "Vid er den mark som venter", Joh 4,35.
Str 2: "Å bruke sitt pund", Luk 19,13ff. Herrens sterke arm, Sal 89,14.
Str 3: Også Coghill ender med livets slutt, "When man´s work is o´er", men gir ikke noe annet enn formaning til arbeid så lenge der er tid. Bonnevie lover arbeideren en lys fremtid når dagen slokner, Åp 21,23
Versemål: 76.75.76.75 – d-t. Hver strofe har åtte linjer og enderim i form av kryssrim.
Forfatter
Anna Louise Coghill (f. Walker, 1836-1907), britisk lærer og forfatter, ble født i Staffordshire i England, men virket i mange år som lærer i Quebec og Sarnia i Canada, senere i Coghurst Hall i England. Hun utgav bl.a. diktsamlingen Oak and Maple (London 1890). Coghill var bare 18 år da hun skrev sangen og offentliggjorde den i en kanadisk avis. Den amerikanske sanger og evangelist, I. D. Sankey oppdaget sangen og tok den inn i sin sangbok. Fra denne er den blitt oversatt til en mengde språk, bl.a. til dansk, svensk og norsk. I norsk kirkelig sammenheng ble Bonnevies oversettelse foretrukket.
Oversetter
Sophie Augusta Bonnevie (1864-1924), lærer og forfatter i Kristiania. Hun utgav diktsamlingene Mot lyset (1912) og Under stjernene (1914). Betydelig innsats gjorde hun ved revisjonen av Landstads salmebok idet hun både var sekretær for Gustav Jensen og selv diktet og oversatte salmer. Dessuten kom hun ofte med selvstendige, kritiske merknader til hans revisjonsarbeid. Senere ble hun også sekretær for salmebokkomiteen.
Melodien
ble skrevet i 1864 og bærer navnet Diligence. Den går i dur, 4/4-dels takt og spenner over en sekst. De stadige punkteringene gir den et markert marsjpreg. Den har formen ABCB.
Komponist
Lowell Mason, (1792- 1872), amerikansk musiker, musikkpedagog og komponist, født i Medfield, Masasachusetts. Som pedagog fikk han stor betydning for sang- og musikkopplæringen i amerikanske skoler. Han grunnla bl.a. et musikkakademi i Boston. I 1855 ble han utnevnt til æresdoktor i musikk ved New York University. Mason utgav flere melodibøker, bl.a. The Boston Handel and Haydn Society´s Collection of Church Music, 1822 og The Juvenile Psalmist, en sangbok for søndagsskolen, 1829.
Ragnar Grøm
Den imøtekommende salme
Trond Skard Dokka, professor ved Teologisk fakultet og nytt NHF-medlem, har publisert en spennende og meget lesverdig artikkel i Kirke og Kultur nr. 1/2009 med tittelen "Den imøtekommende salme". Han gir her en skarp analyse av tendenser i forslaget til ny salmebok for Den norske kirke. Salmetradisjonen er i krise, og utfordringene kommer både utenfra og innenfra. Men hva er det egentlig som er i veien med den tradisjonelle salmeskatten, spør han. Og kommer det nye salmebokforslaget noe bedre ut? Ut fra formelle kvalitetshensyn ville artikkelforfatteren i "sin" salmebok neppe ha funnet plass til mer enn 50 av forslagets 391 nye salmer. Han mener også på at "Gud er i rask utvikling mot å bli en snill terapeut" og finner at forslaget inneholder "betydelige mengder pastoral-klinisk videreutdanning på vers".
NHF-medlemmer med e-postadresse vil med tillatelse fra Universitetsforlaget kunne få tilsendt artikkelen i pdf-format.
Kontingentinnbetaling 2009
NHF årskontingenten på kr. 200 betales til konto 5361 06 89201. Bruk vedlagte giro eller nettbank. Internasjonalt kontonummer:
(IBAN): NO64 5361 0689 201, BIC (Swift-adresse): DNBANOKKXXX
Felles innbetaling for IAH-medlemskap og Hymnologi – Nordisk tidsskrift
NHF har som kjent inngått to avtaler med Salmehistorisk selskab (som utgir Hymnologi – Nordisk tidsskrift) og Internationale Arbeitsgemeinschaft für Hymnologie (IAH). Avtalene er gunstige fordi dette er en god måte å redusere kostnadene knyttet til internasjonale pengeoverføringer, og fordi det er praktisk å betale bare én regning. Avtalene innebærer at medlemskontingentene forblir uendret. NHF dekker sine utgifter (overføringskostnader samt porto) ved at vi har forhandlet frem en rimeligere pris per medlem. Nytt i år er at NHF sender Hymnologi – Nordisk tidsskrift på vegne av Salmehistorisk selskab til medlemmene i Norge, og at abonnenter faktureres separat for NHF-kontingent.
Prisene for 2009 er som følger (pr. år):
Hymnologi – Nordisk tidskrift DKK 275 (NOK 310)
IAH medlemskap (personlig) €30 (NOK 320)
(ektefelle/slektning) €20 (NOK 210)
(pensjonist) €20 (NOK 210)
(student) €15 (NOK 160)
Organisasjonsmedlemsk. €60 (minimum) (NOK 650)
IAH tilbyr i tillegg følgende tilleggsmedlemskap (joint membership):
Hymn Society of Great Britain and Ireland €11 per år (NOK 120)
Hymn Society of USA and Canada €14 per år (NOK 150)
Medlemmer som ønsker å tegne medlemskap i en eller flere av disse organisasjoner bes kontakte sekretariatet.
For de som ønsker felles innbetaling: Spesifiser hvilke medlemskap det betales for i tekstfeltet på nettbanken eller vedlagte giro.
Ein studie over høringsdokumentet Salmebok 2008.
Marie Mundal Austrheim (26) frå Ørsta i Møre og Romsdal holder på med en oppgave om Salmer 2008 for mastergraden i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun er tidligere utdannet ved Høgskolen i Staffeldtsgate og har videreutdanning innen kirkemusikk ved Norges Musikkhøgskole. I det følgende presenterer hun sitt prosjekt:
"Det ligg føre eit forslag til ny norsk salmebok for Den norske Kyrkja, Salmebok 2008 Del 1: De nye salmene. Forslaget vert no utprøvd i dei forskjellige kyrkjer i Noreg.
Det er spanande tider. Nye salmar kjem til og gamle fell bort. Det handlar om den kristne fellessong og den kristne overlevering. Gjennom ei ny salmebok kan vi få overlevere vår tradisjonsrike salmeskatt til nye generasjonar og fornye oss i nytt tilfang av salmestoff. Eg skal gjennom mitt studium i musikkvitskap ved Universitetet i Oslo skrive masteroppgåve. Her skal eg studere det nye Salmebokforslaget og samanlikne dette med den noverande salmeboka frå 1985 og tillegget Salmer 1997. Det er mykje nytt og spanande i det nye salmebokforslaget, både på godt og vondt. Her er mangt å undre seg over, og mange spørsmål å stille. Eg spør: Kvifor ny reform? Treng vi ei ny salmebok? Vi er inne i ei tid der mange menneske frå ulike kulturar kjem til gudsteneste. Kyrkja skal først og fremst formidle den kristne bodskapen. Spørsmålet blir korleis skal vi formidle dette? Og kva type salmesong skal vi formidle/synge? Korleis kan vi røre ved den enkelte i gudstenesta gjennom salmesongen?
Og kva tyder eigentleg begrepet "salme"? Har salmebokkomiteen nokon gong definert kva ein salme er? Er det ikkje vesentleg å ha ein definisjon av kva ein salme er før ein går vidare med å bestemme kva som skal vere med i ei salmebok? Kva definerar ein salme? Og kva krav kan vi stille til ei salmebok? Ja, kva krav kan vi stille for at ein salme skal nyttast til eit høgre gudstenestleg formål? Forslaget byggjer på det grunnlaget som er gitt i Norsk Salmebok og Salmer 1997. Vi kan sjå breidda i det nye forslaget i både sjanger, lyrikk, språk og i den musikalske profilen. Ja, det er fint at det er ei breidde i det musikalske slik at salmesongen kan røre ved det enkelte mennesket. Men er denne breidda med på å styrkje Salmebok 2008? Går vi mot ei breiare form for salmesong? Er denne breidda så stor fordi tittelen på forslaget er "i kirke og hjem"? Finn vi vidare nokon definisjon på kva som skal brukast i heimen og kva som skal brukast i kyrkja? Eller må vi berre anta at folk forstår bruken av salmar?
Eg vil i mi oppgåve sjå på kva som skil desse tre salmebøkene frå kvarandre og peike på kva som er vidareført og kva som er nytt. Kva type salmar finn vi? Og korleis skal vi forhalde oss til dei nye hovudtrekka i forslaget som dei nye lovsongane, gospel og viser? Eit "dilemma" er dei nye lovsongane. Ein del av dei nye lovsongane som er tatt inn i forslaget, er etter mi meining langt på veg utdaterte. Kvifor blei ikkje desse lovsongane tekne inn i Salmer 1997? Er det salmebokkomiteen som "heng etter"? Eller er det lovsongane som ikkje er slitesterke nok? Og kva med den allmenne diktinga og det allmenne språket? Er det bra å få inn denne lyrikken i salmeboka? Kor langt skal den norske kyrkja strekkje seg/legge seg flat for det allmenne? Er det slik at den allmenne lyrikken får innpass, medan den nye lovsongen blir skeptisk bladd forbi? Det kan sjå ut som ein no har opna salmeboka for det som kan kallast allmenn dikting. Eit resultat av denne opninga for den allmenne diktinga er at vi har fått meir "folkelige" bidrag i form av dikt og lyrikk. Eg stiller spørsmålet om dette eigentleg har noko i ei salmebok å gjere. Åge Haavik seier at det er ei medviten handling frå salmekomiteen å ta inn den allmenne diktinga i salmeboka. Slik kan ein bygge ei bru frå kristendommen til vår allmenne kultur.
Svein Ellingsen sa i si takketale etter å ha mottatt Brobyggerprisen: "For mange mennesker synes nok trinnhøyden til kirkens dører å være uoverstigelig høye. Kunne vi, som kanskje kan få regne oss som kirkens kulturarbeidere, gjennom utholdende arbeid få nå fram til en gjennomlyst enkelhet og klarhet – få være med på å senke trinnhøyden, ville det vi puslet med bety noe vesentlig for kirkens fremtid." (Vårt Land, 15.11.84). Men eg stiller spørsmålet: Lukkast vi verkeleg å skape ei bru mellom Den norske kyrkja og "det moderne menneske" ved å ta inn nye sjangrar og meir moderne allmenn lyrikk i salmeboka? Er det slik vi skal senke kyrkjas trinnhøgde? Samstundes kan vi undre oss over kor langt denne trinnhøgda skal senkast?
Vi finn mykje nykomponert musikk i det nye forslaget. Men kva premiss er lagt til grunn for å ta inn dei nye salmane? Er det nok at salmen er estetisk vakker? Kva då med dei salmane der Gud ikkje eingong er nemnd? Kva premissar vart lagt til grunn for utvalet av salmar i Norsk Salmebok og Salmer 1997? Har premissane endra seg med tida? Kva er forskjellane? Eg vil og ta føre meg problematikken rundt "artistiske" songar som er komne med i forslaget. Kva skjer når desse songane skal syngast som salmar? Skal kyrkjelyden halde seg til den sungne melodi eller den noterte melodi? Det kan virke som det er store forskjellar i den sungne og skrivne melodi. Blir ikkje dette vanskeleg for kyrkjelyden?
Dette er spørsmål eg no arbeider med i startfasen av masteroppgåva mi. Det blir eit studium der eg må sjå kva mål, meining og verdiar som ligg til grunn for det nye salmebokforslaget. Så vil eg samanlikne dette med Norsk Salmebok og Salmer 1997. Eg vil studere både det tekstlege og det musikalske.
Oppgåva skal vere ferdig i mai 2010."
Faksimileutgaver av utvalgte danske salme- og koralbøker og andre hymnologiske bøker
Gjennom vår søsterorganisasjon Samfundet Dansk Kirkesang (SDK) tilbyr NHF sine medlemmer en rekke salme- og koralbøker og gradualer til fordelaktige priser. Meld fra dersom du ønsker å få tak i andre salme- og koralbøker. Porto kommer i tillegg dersom man ikke henter bøkene i Trondheim.
F. C. Breitendich: Choral-bog 1764 NOK 140 (kun 2 eks. igjen)
Udg. i facsimile af Samfundet Dansk Kirkesang med en oversigt over koralbogens melodier ved Henrik Glahn. Dan Fog Musikforlag, København 1970. 248 sider + 5 sider kommentar. Indb. Normalpris DKK 175.
Niels Schiørring: Kirke-Melodierne 1781 bind I NOK 120 (kun 2 eks. igjen)
Kirke-Melodierne til den 1778 udgangne Psalmebog. For Claveer; Kiøbenhavn 1781: Udg. i facsimile af Samfundet Dansk Kirkesang med indledning af Ea Dal. Zusammenfassung in deutscher Sprache. Dan Fog Musikforlag, København 1978. 72 sider + 16 sider kommentar. Indb. Normalpris DKK 125.
Niels Schiørring: Kirke-Melodierne 1781 bind II NOK 120 (kun 2 eks. igjen)
Choral-Bog, hvori findes alle Melodierne til Psalme-Bogen af 1778, Kiøbenhavn 1783. Udg. i facsimile af Samfundet Dansk Kirkesang. Dan Fog Musikforlag, København 1978. 76 sider. Indb. Normalpris DKK 125.
H. O. C. Zinck: Koral-melodier 1801 NOK 220 (6 eks. igjen)
Med efterskrift af Henrik Glahn. Samfundet Dansk Kirkesang 1999. 136 sider + efterskrift 28 sider. Indb. Normalpris DKK 278.
Thomas Laub: Musik og kirke NOK 220
Udg. i anledning af Samfundet Dansk Kirkesangs 75 års jubilæum 5. december 1997. Udg. af Samfundet Dansk Kirkesang, Poul Kristensens Forlag 1997. 290 sider + indledninger af Peter Thyssen og Henrik Glahn, 22 sider. Hæftet. Normalpris DKK 248.
Hans Christensen Sthens Skrifter (bind I-II) NOK 500
Udgivet af Jens Lyster under medvirken af Jens Højgård. Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, C.A. Reitzels Forlag, København 1994 og 2003. Bind I: En liden Vandrebog, 439 sider. Bind II: Christelige oc vdkaarne Bøner og En Liden Haandbog, 595 sider. Med indledninger, kommentarer og udgavebeskrivelser. Indb. Normalpris DKK 250 + 450, i alt Dkr 700, medlemspris NOK 175 + 325.
Hans Thomissøn: Psalmebog 1569 NOK 280 (utsolgt, kan bestilles)
Den danske Psalmebog, met mange Christelige Psalmer, Ordentlig tilsammenset, formeret oc forbedret. Aff Hans Thomissøn. Prentet i Kiøbenhaffn, aff Laurentz Benedicht [1569]. 3. facsimileudgave med efterskrift (47 sider) af Erik Dal, udg. af Samfundet Dansk Kirkesang, Poul Kristensens Forlag, 1997.
Indb. Normalpris DKK 375
Niels Jesperssøn: Graduale 1573 NOK 220 (utsolgt, kan bestilles)
Facsimileudgave med efterskrift af Erik Abrahamsen (1935), Erik Dal og Henrik Glahn. Udg. af Dansk Organist- og Kantorsamfund og Samfundet Dansk Kirkesang. Dan Fog Musikforlag, København 1986. 520 sider. Indb. Normalpris DKK 250.
Bestillinger sendes til sekretariatet ved David Scott Hamnes, Liturgisk senter, Erkebispegården, 7013 Trondheim
david.scott.hamnes@kirken.no
Faks 73 53 91 11, mobil 913 30 608
Medlemmenes e-postadresser
Medlemmene oppfordres herved å sende sine e-epostadresser til sekretæren.
På vegne av styret for Norsk hymnologisk forening
Stig Wernø Holter David Scott Hamnes
leder sekretær
[Flere nyheter]
