|
|
|
|
 |
|
 |
Norsk hymnologisk forening
En ekumenisk forening ______________________________________________________________________________________ Leder: Stig Wernø Holter Sekretariat: Liturgisk senter, Erkebispegården, Trondheim Nyhetsbrev 2008.2 September Kjære salmevenner! Høsten 2008 og vinteren 2009 blir en viktig periode for alle som bryr seg om norsk salmesang. Forslaget til den nye Norsk Salmebok sendes i skrivende stund ut på høring og prøving. Etter et par purringer til Kirkerådet er NHF nå inkludert blant de offisielle høringsinstansene. NHF inviterer til et medlemsmøte i Bergen 14. november for å arbeide med en høringsuttalelse, se egen informasjon om dette. NHF har tidligere uttalt seg om den nye salmeboka på prinsipielt grunnlag. Nå er tiden inne til å konkretisere vårt syn. Det er et på mange måter radikalt forslag som er lagt frem av salmebokkomiteen (det såkalte Underutvalg 5). For det første gjelder det spørsmålet om takten i salmebokutskiftingen. NoS var knapt nok sunget inn i menighetene da vi fikk Salmer 1997. Var det ikke nå mer naturlig å gi oss et nytt tillegg? Det mente faktisk Kirkerådet så sent som i 2004. Året etter skjedde helomvendingen, uten at noe bredt ønske om en helt ny salmebok var kommet frem på kirkens grunnplan. Bare én salmebok er i dansk-norsk salmehistorie blitt avløst like raskt, nemlig Guldbergs salmebok. Avløseren het Evangelisk-kristelig salmebok, som tross sitt gode apologetiske sikte fikk et særdeles dårlig ettermæle. Er historien i ferd med å gjenta seg? Et annet spørsmål er om det virkelig er nødvendig å skifte liturgi og salmebok samtidig, slik komiteen har ment. Landstads salmebok var i hvert fall fullt brukendes da den nye høymesseliturgien ble innført i 1887. Den nåværende høymesseliturgien – fra 1977 – ble heller ikke koordinert med salmeboka, som jo kom først i 1985. Ved enhver salmebokrevisjon må noe av det gamle stoffet vike for noe nytt. Det er en naturlig seleksjonsprosess i de syngende menigheter. Utskiftingen denne gang, etter 23 år med NoS, er imidlertid drastisk. Bare 58 % av salmene i den "gamle" NoS og Salmer 1997 foreslås videreført. Dette berører sentrale salmediktere som Gerhardt, Sthen, Kingo, Brorson, Landstad og Grundtvig. De kraftigste kuttene vil ramme de nynorske dikterne. Blix, Hovden, Støylen og Skard blir samlet sett halvert. Er dette den rette måten å berge en skatt som ifølge komiteen er gjenstand for "en kraftig forvitringsprosess"? Eller er det snarere slik at komiteen selv påskynder denne prosessen? Vi anbefaler å ta en kikk på oversikten over utelatte salmer i NoS som er lagt ut på NHFs nettsted. Den nye salmebokas globale og ekumeniske profil blir sterkt poengtert av komiteen. Dette preger ikke bare mye av det nye materialet som foreslås inkludert i Den norske kirkes salmebok, men også salmenes språk. Salmer og sanger på en rekke språk, deriblant spansk og engelsk, sies å høre naturlig med i en norsk salmebok i vår tid. Språkspørsmålet er også aktualisert i form av en mer inkluderende språkbruk. Vi har ingen problemer med å hevde at en nyskrevet salme ikke skal diskriminere noen grupper på grunn av kjønn, sosial stand, hudfarge eller etnisitet. Den tidligere bruken av ”brødre” eller ”broderlig” om alle medlemmer av en menighet er ikke lenger gangbar. Det samme gjelder oppfordringer om f.eks. å stride mandig. En salme skal ikke forutsette at de syngende er menn eller hører til den kondisjonerte klasse og ber for sine tjenere. Vi kan heller ikke lukke øynene for at antisemittisk språk har vært brukt av bl.a. Kingo, som taler om ”de onde Jøder” (Landstad 320 v. 7). Å benevne land i den tredje verden som ”hedningland” representerer i dag et uakseptabelt eurosentrisk verdenssyn. Et grimt eksempel på diskriminering på grunn av hudfarge – om enn ikke fra salmeboka – er Lina Sandells søndagsskolesang om negerpiken Svarte Sara. Hun dør, renset i Jesu blod, og blir hvit i himmelen! Selv om dikteriske problemer kan oppstå i forhold til det eldre salmestoffet, fremstår kritikken så langt som rimelig ukontroversiell. Det gjenstår imidlertid å se hvordan kravet om et mer inkluderende språk blir anvendt på språket om og til Gud. Her ligger det utvilsomt teologisk sprengstoff. Det er ikke mulig å se bort fra at den nye NoS og den nye liturgien kan komme til å inneholde tekster der Gud omtales eller tiltales som mor. I en salme i det svenske Psalmer i 2000-talet rettes følgende spørsmål til Gud: "Mamma! Var är du?" (nr. 850). I likestillingens navn bør vel da kirken kunne omtales som vår far – eller kanskje medmor? Et annet radikalt forslag er å ta med dikt av allment innhold og i ubunden form. Våre katolske søsken her til lands har på dette punkt gått foran (Lov Herren, 2000). Rent bortsett fra hva diktere som Arnulf Øverland og Nordahl Grieg ville ha syntes om å bli trykket til kirkens bryst, må vi spørre om det i en situasjon med plassmangel i salmeboka virkelig skal prioriteres på denne måten. Melodiene til noen av disse diktene kommer dessuten til å ligne mer på énstemmige motetter enn på salmetoner. Faren er overhengende for at de blir bladd forbi når salmer til gudstjenesten skal velges. Musikken utgjør alltid et eget kapitel i høringsprosessen. Det er mye nytt som banker på kirkens dør. Stikkordene er – nær sagt naturligvis – bredde og mangfold. NHFs salmekveld i Majorstuen kirke i juni ga de tilstedeværende en smaksprøve på hva som kommer. Selv om behovet for etterutdanning av våre mange utmerkede kantorer neppe blir akutt, må vi regne med at gudstjenestens musikalske profil vil fortsette å endre seg langs de linjer som Salmer 1997 bar bud om. Nå mener ikke vi at "gamle" NoS bare inneholder én musikalsk stil, og vi tror heller ikke at orglet er det eneste autoriserte instrument til kirkebruk, selv om vi jevnt over finner det svært godt egnet til ledelse av menighetssang. Men fra det til å forsyne samtlige melodier i salmeboka med besifring er ikke bare unødvendig, men direkte uheldig siden det vil fremme en ny form for stilistisk ensretting. Og det var vel ikke meningen? Én eneste dissens er å finne i komiteens innstilling. Komitéleder Tore Kopperud har ønsket å markere at Prøysens julekveldsvise "Nå har vi vaske gølvet" ikke hører hjemme i salmeboka. Han burde fått følge av flere. Man stusser likevel over begrunnelsen, nemlig henvisningen til "Jordmor-Matja", altså en person som ikke er belagt i de bibelske tekstene. Skulle dette prinsippet vært gjennomført, måtte også vårt middelalderlige klenodium "Ljoset over landet dagna" vært fjernet fra salmeboka. Her omtales vitterlig en ikke-bibelsk person, nemlig Sankt Olav! (Og Jordmor-Matja var sikkert et bedre menneske.) Landstad synger frimodig om helten Luther med navns nevnelse i sin reformasjonssalme (L. rev. 627). For øvrig unnslo heller ikke Luther seg for å omtale så vel pave som tyrk, riktignok i mindre smigrende vendinger. Det er lagt opp til at forslaget til ny salmebok skal prøves ut i rundt 100 utvalgte menigheter. Verdien av dette utmerkede forsett blir dessverre vesentlig forringet av den korte perioden som står til rådighet. Fristen for å uttale seg er satt til 1. februar 2009, det vil si at prøvetiden ikke vil omfatte stort mer enn et tredjedels kirkeår og bare én av de store høytidene. Hvordan skal menighetene på noen som helst måte kunne få gjøre seg kjent med et så omfattende materiale på så kort tid? Det dreier seg om 1150 strofiske salmer hvorav 390 er helt nye. I tillegg kommer det nye liturgiske materialet. Hvorfor slikt hastverk? Det kan virke som om et overordnet mål har vært å holde det opprinnelige tidsskjemaet. Men denne saken tar ikke skade av å få litt bedre tid. Vi er svært langt unna de 30 årene det tok å forberede den nåværende Norsk Salmebok! Salmevenner – tollite et legete – ta fatt i forslaget og les! Stig Wernø Holter Uttalelse om ny salmebok (publisert i Vårt Land 31.8.2006 og på www.liturgisksenter.no) Norsk hymnologisk forening følger med stor interesse arbeidet med den nye salmeboken for Den norske kirke. I den forbindelse vil NHF gi følgende generelle uttalelse:
2009 – mulige markeringer Salmediktere 200 år: Vilhelm Birkedal f. 1809 100 år: Hans Buvarp f. 1909 300 år: Israel Kolmodin d. 1709 Komponister: 350 år: Henry Purcell f. 1659 200 år: Felix Mendelssohn f. 1809 250 år: Georg F. Händel d. 1759 ”Oppløft ditt syn” – Landstadseminar og stifting av Nasjonalt Landstadsenter Seminaret fant sted 29.-31. august i år i vakre og inspirerende omgivelser, i atelieret til Terje Grøstad og på Nutheim Gjestgiveri, Flatdal. Hovedsaken denne helgen var stifting av det nasjonale Landstadsenteret. Seminaret med innlegg og drøftinger gikk ut på å danne et så godt grunnlag som mulig for dette. Det lyktes ganske bra. Flere sider ved M. B. Landstad og hans livsverk ble belyst, spesielt hans kirkelige virke med salmediktning og salmebokarbeid og hans innsats som innsamler av folkeminne. Mindre kjente sider ved hans virksomhet kom også fram, spesielt i forbindelse med hans salmebokarbeid og innsamling av folkeminne der han har vist seg å vært forut for sin tid. Hans samtidige visste ikke alltid å verdsette dette, og Landstad har måttet tåle misforståelser og urettmessig kritikk. På stiftingsmøtet søndag ble disse valgt inn i styret: Biskop Olav Skjevesland (leder), Nina Alnæs, Arne Bugge Amundsen, Ingrid Gjertsen og Åge Haavik. Som varamedlemmer ble valgt sokneprest Kjell J. Nenseter og Bergit Telnes. Stiftelsens formål er å ta vare på og videreutvikle, aktualisere og formidle den kultur- og kirkehistoriske arven etter personen, presten, salmedikteren og folkeminnesamleren Magnus Brostrup Landstad. Hele arrangementet var godt forberedt og gjennomført av en styringsgruppe med Sigurd Telnes som leder. Søndagens gudstjeneste fant sted i Seljord kyrkje ved Biskop Skjevesland og Sokneprest Nenseter. Etter gudstjenesten ble en dramatisering av Landstads ”Et Sognebud” framført på tusenårsstaden utenfor kirken. Ingrid Gjertsen Nynorskens kronprins Elias Blix var organisasjonsmann, politikar, salmediktar og bibelomsetjar. Dersom Ivar Aasen var nynorskens far, kven var så eldste son i huset – tronfølgjaren, om ein brukar kongeleg metaforikk? Eg vil tru at dei fleste vil velja Vinje eller Garborg – begge diktarar og journalistar, som tok det nye språket offensivt i bruk. Men etter å ha lese Anders Aschims grundige Blix-biografi, slår det meg at Elias Blix også er ein sterk kandidat. Ikkje berre tok han i bruk det nye landsmålet alt i 1850-åra, før Garborg hadde fylt 10 år. Men han var aktiv innanfor mange viktige område: som organisasjonsmann, som politikar (kyrkjestatsråd) og som salmediktar og bibelomsetjar. Nynorsk som høgspråk. At han skreiv «No livnar det i lundar» og «Gud signe vårt dyre fedreland» er kjent. Men for landsmålet sin del var det ikkje mindre viktig at han var statsråden som fekk gjennom «jamstellingsvedtaket» mellom landsmål og bokmål, noko som blir rekna som nynorskens konstitusjonelle gjennombrot. Det skjedde i Johan Sverdrups regjering i 1885. Målpolitisk var det kanskje like viktig at han skreiv salmar heilt frå 1870-åra, og faktisk rudde grunnen for nynorsk bibelspråk gjennom sitt poetiske salmespråk. Når dette er viktig, er det fordi Blix på denne måten var med på å erobra svært viktige symboltekstar. Medan Vinje tok i bruk eit uvanleg friskt og til tider frekt journalistisk språk, og Garborg spissa det intellektuelle og litterære språket, sikta Blix mot høgspråket i liturgi, salmar og Bibel. I den turbulente politiske situasjonen på 1880-talet var det avgjerande, fordi leiande nynorske forfattarar profilerte seg som fritenkjarar. Nynorsken fekk rykte for å vera gudlaus, medan brukarane var fromme som lam. Skulle dei nå fram i staten, måtte dei alliera seg med kyrkjefolket, både i embetsverket og i det radikale lekfolket. Nett denne effekten hadde salmane til Blix. Kanskje lykkast han for godt: Eit stykke opp i mellomkrigstida hadde nynorsken blitt så from og andektig at den stod i fare for å missa kontakten med det folkelege grunnlaget sitt. Det er eit kompleks dagens målfolk stadig slit med; i botnen på mange forsøk på å selja nynorsken som urban og kul, ligg redsla for å bli identifisert med andaktsspråket. Men historisk sett var det truleg suksessen i kyrkje og skule – som den tid var heilt vovne inn i kvarandre – som gav landsmålet posisjon. Objektiv biografi. I Anders Aschims biografi er det dei objektive prosessane Blix deltok i som står i sentrum. Han fortel nøyaktig og samvettsfullt også om barndom og oppvekst i Nordland, den intellektuelle reisa frå bondeson til professor i filologi, men dei personlege sidene kjem aldri først. Det er det Blix er med på, han er mest interessert i. Og forfattaren har gode føresetnader, fordi han sjølv har arbeidd med Bibelens grunnspråk og er bibelomsetjar. Han forstår seg på salmar, teologi, språk og språkpolitikk. Han gjer også godt greie for den politiske dramatikken omkring Sverdrup-regjeringa, forholdet til Sverige og spenningane i Venstre. No finst det nok av drama også i det personlege livet til Blix. Han miste foreldra tidleg, og han hadde liten kontakt med familien etter at han braut opp. Då broren vitja han i Oslo, kjende han han ikkje att. Dette kunne ein gjort noko ut av, og kombinert med Nordlands-nostalgien. Men eg likar Aschims val betre. Dette er ein objektiv biografi, eit stykke historieforsking, det er ikkje ein kamuflert sjølvbiografi. Eg pustar letta ut. Rett nok er den stor nok, med sine 600 sider, inkludert 150 sider notar. Det er få steinar som ikkje er snudde, og boka blir eit oppslagsverk. Men så fortel den både personleg, politisk, teologisk og språkleg historie. Då høver den analytiske og distanserte forma betre enn den augustinsk bekjennande, og då trengst det kjelder og bevisføring. Av Jan Inge Sørbø Opprinnelig trykt i Morgenbladet, 28. mars 2008 Medlemsmøte NHF arrangerer et medlemsmøte i Bergen fredag 14. november for å diskutere forslaget til ny salmebok for Den norske kirke. Møtet holdes på Griegakademiet, Institutt for musikk i Nygård skole, Lars Hillesgate 3 (nærmeste nabo til Grieghallen). En komité bestående av Irene Bergheim, Ingrid Gjertsen og Stig Wernø Holter vil presentere et utkast til høringsuttalelse. Foreløpig program: 12.00-12.30: Lunsj i kantinen 12.30: Presentasjon av utkast til høringsuttalelse 13.00: Gruppearbeid 14.30: Kaffepause 15.00-16.00: Gruppearbeid fortsetter 16.00-17.00: Plenumdiskusjon Vi ber om påmelding til NHFs sekretær, David Scott Hamnes, innen 1. november. Deltakelse er gratis. Den enkelte bekoster maten selv. Vel møtt til et viktig møte! På vegne av styret for Norsk hymnologisk forening Stig Wernø Holter David Scott Hamnes Leder, NHF Sekretær, NHF |
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
 |
Powered by: www.i-tools.no |
 |
